I Norge har vi et særlig ansvar for å ta vare på de nasjonale hesterasene. En viktig del av ansvaret er å sørge for at det til enhver tid finnes et marked som vil kjøpe denne typen hester. Nå er tida kommet for å gjøre noe konkret for å øke etterspørselen. Tallenes tale er klar når det gjelder fjordingen: Antall bedekninger er halvert de siste 12 årene. Fjorårets tall viser at rundt 400 hopper ble bedekket i fjor. For nordlandshesten er tilsvarende tall 270, mens 450 dølehopper ble bedekket i 2006. For de to sistnevnte rasene er tallene på vei opp, men fremdeles er avlsaktiviteten liten tatt i betraktning at det er snakk om hele raser. Innavlsproblemene er noe som bestandig må overvåkes på små raser.
- Jeg tror det er viktig å se på hvilke krav som stilles fra kjøperne, og tilpasse avlsmålene deretter, sier Hanne Fjerdingby Olsen, stipendiat ved Institutt for husdyrforskning ved Universitetet for miljø– og biovitenskap. Hun var invitert til å snakke om temaet for NHS’ stiftelsesorganisasjoner som nylig møttes i Sikkilsdalen.
Å fokusere på bruksmulighetene
- Andre stikkord er selvsagt markedsføring og mer fokus på bruksmulighetene for de særnorske hesterasene. Vi må ikke glemme at første punkt for å klare å bevare en rase er at den må være i bruk. Den aller største utfordringen er å øke tallet på bedekninger, øke etterspørselen og ta opp konkurransen fra importerte spesialiserte raser.
Hanne Fjerdingby Olsen tror at for å øke etterspørselen må hele avlsarbeidet med de tre rasene moderniseres. Man må se med nye briller på utvalget av avlsdyr ut fra hvilken bruk man skal fokusere på framover.
Bruken av hest har endret seg radikalt de siste 40 årene. I årene framover vil det derfor være viktig å se på hvordan våre særnorske hesteraser kan tilpasse seg bruken som markedet etterspør.
Å tenke nytt i avlsarbeidet
Som forsker på husdyravl understreker Hanne Fjerdingby Olsen hva det innebærer å modernisere avlen. En ny metode for å hente inn opplysninger av avlsdyr er aktiv bruk av spesielle spørreskjema. Et annet punkt er å trekke inn lynne mer aktivt i avlsarbeidet som en del av avlsmålet.
- Lynne er et undervurdert område blant husdyrforskere. På dette området er hesten et godt modelldyr, sier Fjerdingby Olsen.
En tredje metode er å utvikle systemer som binder sammen sport og avl. Konkret betyr det at man f.eks. kan legge inn en konkurranse på utstillinger, der hestenes prestasjoner vurderes sammen med eksteriøret.
- Å finne en god konkurranseform for de særnorske rasene vil også kunne trekke nye mennesker til utstillingene - forhåpentligvis også framtidige hesteeiere. Her har man i tillegg en gyllen mulighet til å gi utstillingene nytt liv, tror Ås-forskeren.
En fjerde metode er å vurdere bruk av kvoter av hester med visse egenskaper.
Ideene som ble presentert i Sikkilsdalen er tatt godt imot av samtlige tre raseorganisasjoner som ser fordelene i å samarbeide for å oppnå kunnskap om framtidas avl som alle kan dra nytte av. Hanne Fjerdingby Olsen og professor Gunnar Klemetsdal sluttfører i disse dager en prosjektsøknad om temaet til Norges Forskningsråd.
Av Kari Hustad