Nå heter det dølahest

Gjerde Blæsen, et prakteksemplar av tidligere dølehest, nå dølahest. Foto: Kari Hustad
Skrevet av Kari Hustad,  03.05.2011

Landslaget for Dølehest har talt: Fra nå av skal e'en vekk. Det skal hete Landslaget for Dølahest. Et klart flertall under helgas landsmøte på Stav i Gudbrandsdalen sa et rungende nei til e'en som oppsto i 1947 da rasen ifølge Norsk Landbruksordbok ble benevnt som dølehest. Samme år ble også landslaget stiftet.
Mange har ment mye om a og e hos denne særnorske hesterasen. Leserinnlegg og avisdebatter har versert, og både Kultur-og Kirkedepartementet , Landbruks og Matdepartementet, Norsk Hestesenter og ikke minst Språkrådet har ytret seg i sakens anledning.

Gufs fra dansketida?
Noen har villet fjerne e'en fordi folk flest omtaler hesten som dølahest, mens andre mener dølehest er et gufs fra ei fortid da danske embetsmenn bestemte den norske skrivemåten.
- Vi kan nok beskylde danskene for mye, men akkurat i dette tilfellet er danskene uskyldige, presiserer professor Helge Dyvik, som leder Fagråd for normering og språkobservasjon i Språkrådet.
- Ordet dølehest har ingenting med dansk påvirkning å gjøre. Dette handler om reglene for hvordan man setter sammen to substantiv. I skriftspråket binder man ordene sammen med bokstavene e eller s slik som f eks i hundemat eller brennevinsflaske. Men i noen tilfeller låner skriftspråket inn ferdige sammensetninger f.eks fra dialektene. Da kan bokstaven som binder sammen ordene også følge med slik som i dølahest. Vår anbefaling i denne saken er derfor at dølahest sidestilles med dølehest i bokmål. I Nynorskordboka er vår anbefaling allerede tatt til følge.
- Og når kan vi google i Bokmålsordboka og finne dølahesten?
- Det nye Språkrådet fra 2005 har ennå ikke alle fullmakter på plass, men det skjer nok nå snart, etter at det er ansatt en ny direktør i Språkrådet. Helt skråsikker vil jeg ikke være, men vi kan jo håpe at bokmål tar inn "dølahest" i løpet av et års tid, sier Helge Dyvik som er professor i allmen språkvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Opptatt at flere kjøper rasen
Nyvalgt leder av Landslaget for Dølahest, Stein Bentstuen, har full respekt for flertallets ønske om nytt offisielt navn på hesterasen som har vært med på å bygge landet gjennom iherdig innsats i landbruk og forsvar. I vår tid er dølahesten en gledesspreder knyttet til fritida til tusener av nordmenn gjennom ridning og kjøring. I dag finnes det om lag 5000 dølahester i Norge. 
- Om hesterasen skrives med a eller e er ikke det viktigste for meg. Jeg er mest opptatt av at stadig flere får opp øynene for dølahesten som er brukbar til de fleste hesteaktiviteter, sier Benstuen fra sin stall på Eidsvoll der 15 høydrektige dølahopper venter på sommer og grønne enger.