Den siste kvarterhesten er borte: En epoke er over

Gaarderprinsen har avsluttet livet. Har var den siste gjenlevende kvarterhesten. Foto: Jorunn Ballangrud
Skrevet av Kari Hustad,  01.02.2012

Norges siste kvarterhest er ikke lenger. Kaldblodshesten Gaarderprinsen ble hele 32 år gammel, men 31.januar tok livet slutt. Familien Ballangrud i Vestre Toten bestemte seg for å avlive den gamle krigeren som har vært aktiv helt fram den siste tida. Helsa begynte å krangle, og alle var enige om at Prinsen skulle få slippe å lide.
- Den trofaste hesten har hatt en lang karriere ikke bare i Forsvaret men både på travbanen og i sprangbanen. Han har også hatt sommerjobb på Hadeland Glassverk som trygg ridehest for barna i tillegg til å være gromhesten hjemme på Gaarder Østre, forteller eier Jorunn Ballangrud som  arbeider ved avlsavdelingen ved NHS.
En epoke i Norgeshistorien er over
Med Gaarderprinsen forsvinner er også en viktig epoke i Norgeshistorien. Kvarterhestene ble etablert på over 100 gårder på Østlandet og i Trøndelag allerede på 1600-tallet. Hensikten var at norske bønder skulle bistå med skolerte hester for det nasjonale kavaleriet. 8 rytterkompanier på Østlandet og i Trøndelag trengte hester, og bøndene som stilte hestene til disposisjon fikk slippe noen skatter og andre byrder.
Hestehjelpskassen var institusjonen som ble etablert for å regulere forholdet mellom bøndene og Forsvaret. Ifjor var det 300 årsjubileum for Hestehjelpskassen, noe som ble behørig markert  med både markering på Akershus Festning og et eget jubileumsskrift. Hestehjelpskassen styres i dag av Norsk Hestesenter og gir penger til spesielle formål. 
Krav til hestene
Hesten skulle kunne brukes båd i krig som i fred i forbindelse med militære øvelser. Iflg en lov fra 1891 måtte hesten være mellom 5 og 7 år når den ble satt inn i tjenesten, og minimuim mankehøyde måtte være 155 cm. Borkede og hvite hester var ikke velkomne- det var en oppfatning som sto sterkt i visste kretser på den tida. Den blakke fjordhesten var derimot i høyste grad med. Ved remonteskolene ble hestene trent i militære dispipliner som ridning, kjøring og tilvenning til felten.
600 kvarterhester på 1960-tallet
Mange vil nok tenke på kløvhesten når man tenker på hesten i Forsvaret i mer moderne tid. Et stående kløvkompani ble opprettet her på Starum i 1954. På 1960-tallet eide Forsvaret 400 såkalte stamhester, mens 600 var kvarterhester. Det endelige vedtaket om å legge ned hestetjenesten i Forsvaret kom i Stortinget i 1984-noe som igjen åpnet for opprettelsen av Norsk Hestesenter på Starum.