Landbruksministeren om nasjonale hesteraser

Landbruksminster Brekk mener at han har lagt stor vekt på å legge til rette for at de nasjonale hesterasene blir ivaretatt. Foto: Torbjørn Tandberg
Skrevet av Kari Hustad,  11.05.2012

Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V) har spurt landbruksminsteren hvordan han vil sikre de nasjonale hesterasene i framtida. Skriftlige spørsmål i Stortinget er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Dette var Skei Grandes spørsmål:
Hvordan vil statsråden arbeide for å sikre at samtlige nasjonale hesteraser blir ivaretatt, og hvordan vil statsråden sikre langsiktige hestepolitiske virkemidler for bevaring av disse nasjonale rasene?

Begrunnelse
I forslaget til statsbudsjett for 2012 heter det følgende: "Norsk fjordhestsenter og Nord-Norsk hestesenter har ansvar for allsidig verskemd for å fremje dei to nasjonale rasane Fjordhest og Nordlandshest/lyngshest. Talet på enkeltdyr innanfor desse rasane er no svært låg og det er sett i gang arbeid med ein handlingsplan for bevaring av de genetiske ressursane hos dei norske hesterasane. Departementet vil leggje denne planen til grunn for auka støtte til Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter". Representanten er opptatt av at dette ikke skal være en engangsbevilgning, men en oppstart på det viktige arbeidet det er å ta vare på de nasjonale hesterasene. Representanten vil videre understreke at det er betenkelig at dølahesten foreløpig ikke er medtatt i dette arbeide all den tid også denne rasen er truet. Det er avgjørende, særlig for Nordlandshesten, at støtten videreføres for å sikre langsiktig drift av senteret. Norsk Hestesenter har nå sendt "Handlingsplanen for nasjonale raser" på høring, og Dølahestlaget, Landslaget for nordlands-/lyngshest og Genressurssenteret har sendt høringssvar. Det er Norsk Hestesenter som forvalter de fleste hestepolitiske virkemidlene og videreformidler støtte til de rasespesifikke sentrene for avlsarbeid. Samtidig bidrar UMB med et viktig forskningsmiljø innen området, som legges til grunn for handlingsplanen og avlsarbeidet. Det er av representantens oppfatning at uten politisk initiativ, bevilgninger og vilje, vil vi stå i fare for å miste disse viktige hesterasene, som er en del av norsk kulturarv og artsmangfold

Landbruksminster Lars Peder Brekk svarte slik:
Dyretallet er lavt i våre nasjonale hesteraser, og det er viktig å ivareta dem. Av de tre rasene har dølahest og nordlands-/lyngshest i dag størst behov for å bli ivaretatt. Fjordhest er noe bedre stilt siden den har en viss utbredelse i andre europeiske land. Dølahesten kan ha et visst genreservoar i kaldblodstraveren. Bevaring av raser/gener kan skje på flere måter. Det enkleste er å fryse ned sæd og embryo og lagre materialet for fremtiden i flytende nitrogen. Dette er imidlertid en passiv bevaring av gener. Primært er det ønskelig med en bevaring gjennom aktiv bruk. En arbeidsgruppe oppnevnt av styret ved Norsk Hestesenter har utarbeidet en ”Handlingsplan for særnorske hesteraser 2011 – 2020” der man særlig vektlegger utvikling av såkalte signaturaktiviteter, d.v.s. en bestemt bruk som rasene egner seg spesielt godt til. Det er viktig for markedsføringen og bevaringen at signaturaktivitetene er attraktive for brukerne av rasene. Dette er i ferd med å lykkes for fjordhesten, og er noe man har hatt stor suksess med for islandshesten. Handlingsplanen for de særnorske rasene ble vedtatt av Norsk Hestesenter sitt styre 24. april i år. Styret ved Norsk Hestesenter gikk dessuten inn for å bevare rasene nedfrosset i en genbank som et supplement til aktiv bevaring. Handlingsplanen har engasjert raselagene, og nye signaturaktiviteter er under utforming. Jeg har lagt stor vekt på å legge til rette for at de nasjonale hesterasene blir ivaretatt. Tilskuddet til de to regionale sentrene Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter over statsbudsjettet ble økt betydelig i 2012. Tilskuddet til hvert av sentrene ble økt fra kr. 933.000,- kr i 2011 til kr. 1.433.500,- i 2012. I tilskuddsbrevene for 2012 har departementet blant annet vektlagt bevaring gjennom aktiv bruk. Norsk Hestesenter er et nasjonalt kompetansesenter for hestehold og hesteavl og har en sentral rolle i utdanning av hestepersonell. Norsk Hestesenter har i tillegg et særskilt ansvar for dølahesten. I samsvar med konsesjonsvilkårene for totalisatorspillet fastsetter departementet årlig det beløpet som skal overføres fra Norsk Rikstoto til Norsk Hestesenter, for fremme av norsk hesteavl og hestehold. For 2012 utgjør dette 24 mill. kroner som er en økning på 1 mill. kroner fra året før. Departementet har det siste året hatt tett dialog med de tre hestesentrene for å klargjøre rollefordeling og forventninger med hensyn til de nasjonale oppgavene som er tillagt det enkelte senteret. Dette arbeidet vil bli videreført. Gjennom et norsk-svensk forskningssamarbeid har det også de siste årene vært en betydelig innsats på hesteforskning. Jeg er opptatt av at de nasjonale hesterasene skal sikres for fremtiden. Avl og bevaring er en dynamisk aktivitet. For å få en best mulig utnyttelse av de midlene som stilles til disposisjon, vil vi fortløpende vurdere hvorledes midlene brukes og hvor de settes inn.