Nettmøte 20.mars om framtidas hesteavl i Norge

20.03.2012

Tirsdag 20 mars fra klokka 15 til 18 inviterer vi til nettmøte kan du stille spørsmål om framtidas hesteavl i Norge. Bakgrunnen er endringer som er i gang i EU- se egen sak her.
I panelet som vil svare så langt de kan sitter:
Mette Hansson, styreleder i Norsk varmblod
Hans Sørum, styreleder Norsk Ponniavlsforening
Anders Järnerot, avlssjef Det Norske Travselskap
Tore Kvam, spesialrådgiver Norsk Hestesenter

Vi legger ut spørsmål og svar fortløpende.

SPØRSMÅL:
Ser dere for dere et mindre restriktivt regime, der ingen friske hingster uten diskvalifiserende defekter kan utelukkes fra avl?Vil i så fall resultater fra utstillinger og framstilling for nemnd med godkjent/ ikke godkjent, kun være anbefalinger for hoppeeiers valg av hingst?
SVAR
Hans Sørum: Det er også slik vi forstår utkastet til den nye forordningen.  Det blir mer opp til den enkelte hoppeeier å være kvalitetsbevisst ved valg av riktig hingst.

Tore Kvam: Vi ser for oss et system der alle hingster kan benyttes, bortsett fra de som har defekter. Pr i dag snakker vi om defekter som klapphingst, pungbrokk og alvorlige bittfeil. Slike hingster vil få avlsforbud. Videre vil en inndeling av stambøkene være et virkemiddel som en organisasjon kan velge å benytte. Det vil være et middel for å stimulere oppdrettere til å avle på individer av god kvalitet. Inndeling stambøkene kan medføre ulike rettigheter som f.eks. oppdretterpremier, adgang til å delta i rasevise konkurranser etc. 

Anders Järnerot: En gedigen varudeklaration kommer det bli på hingsten så att hoppeeiern kan bilda sig en uppfattning om hingsten (om kåringen kommer bli så). Gå in på www.travsport.se, uppfødning och avl, hingstar så ser du hur en sådan beskrivning kan se ut. Du skall velja hingstar som er kårade fom 2010.

 
SPØRSMÅL:
Hvordan vil de nye reglene påvirke f.eks fjordhestavlen? Vil kravene bli lavere for å slippe inn flere hingster? hva blir gjeldene avlsplanen eller reglene i forbindelse til EU?
Etterlyser også avlsplanen til fjordhesten som skulle gjelde fra 2012. Denne burde absolutt ha kommet ut til fristen for hingsteutstillingen gikk ut.
SVAR:
Tore Kvam: Det vil nok bli flere avlshingster tilgjengelig, men med et krav om at de skal vises som en form for varedeklarasjon. Når det gjelder de nasjonale rasene er det ikke avklart i hvor stor utstrekning den enkelte nasjon el organisasjon kan stille egne krav. NHS og organisasjonene for de nasjonale rasene vil sende signaler i høringsuttalelsen om at det er ønskelig .


SPØRSMÅL:
Vil det bli tillatt med flere avlsorganisasjoner for samme rase?
Vil det være helt opp det sittende styret å bestemme avlsreglene for sin(e) rase(r)? Vil Norsk Hestesenter være med på å utforme det nye reglementet?
Det vil vel fortsatt være stambokføring av hester?
SVAR:
Tore Kvam: I det nye regelverket foreslås det at raseorganisasjonene blir godkjent innenfor et definert geografisk område. Det går ikke klart fram av forslaget hva dette innebærer. Vi vil derfor be EU-kommisjonen om en presiering rundt dette i vårt høringssvar fra NHS.

Pr i dag er det også de godkjente raseorganisasjonene som bestemmer avlsreglene (avlsplanen) for sin rase. Slik vil det også bli framover. Pr i dag må en avlsplan godkjennes av styret ved NHS for å være operativ. Hvilken rolle NHS skal ha rundt dette i framtida, er det Landbruks-og Matdepartementet som avgjør.

Det vil i utgangspunktet slik at rensasede hester født i Norge stambokføres.


SPØRSMÅL:
Jeg lurer på om dette får konsekvenser for bruk av importert sæd på fjordhest. Vil dagens ordning med at kåringsnemnda skal godkjenne hingsten før import av sæd fortsatt gjelde?
I dag kan man ta hesten med utenlands å bedekke uten å søke andre enn Mattilsynet om å flytte hesten over grensene. Avkommet vil og bli registrert som reinrasa med rødt pass selv om en velger å bruke semin eller naturlig bedekking med utenlandsk fjordhest. Jeg snakker naturligvis om hingst som er premiert i sitt hjemland. Dyrevelferdsmessig er vel semin bedre enn transport over lange avstander.
SVAR:
Tore Kvam: Det er ikke utenkelig at dette får følger for bruk av importsæd på fjordhest. Men et regelverk som klargjør rettigheter vil uansett måtte gjelde. Avlsplan vil bli et viktig redskap for å fastsette dette regelverket. Et føll unnfanget med importsæd vil få rasepass (rødt pass) dersom far og mor er renraset. Føllet vil dermed også komme i den norske stamboka for fjordhest. Hvilke rettigheter et slik føll vil få kan derimot avhenge av kvaliteten på foreldrene. Dette er det opp til raseorganisasjonen å avklare.


SPØRSMÅL:
EU/ EØS-reglene tatt i betraktning, hva vil det eventuelt nye regelverket bety for reisegodsponnier? Altså importerte ponnier med full stamme som er registrert i norsk B-register. Og hvordan skal "Lov om reinavla dyr av hesterasen" opprettholdes i dette nye- blir det fortsatt fritt fram å avle "ulovlig" eller vil et nytt regelverk bidra til strengere rutiner på avl på B-registrerte/ ikkelisensierte dyr?
SVAR:
Hans Sørum: Importreglene for reisegodsponnier er ikke endret fra departementet, og vi har ingen signaler om at dette vil skje. Reisegodsponnier vil for framtiden bli plassert i grunnstambok uten muligheter for avansement så lenge norsk importavgifter ikke er betalt.  Det er ikke tillatt å avle på reisegods, det er kun til personlig forbruk. Vi har desverre ingen kompetanse til å uttale oss om på hvilken måte Staten vil endre Forskrift om reinavla dyr av hesterasen.


SPØRSMÅL:
Vil det etter det nye systemet fortsatt være kåringer årlig?
I tillfelle dette faller bort hvem skal da godkjenne hingstene veterinært?
SVAR:
Tore Kvam: Begrepet kåring vil med stor sannsynlighet bortfalle. På tross av dette vil systemet med å evaluere avlsindivider med stor sannsynlighet bli ytterligere videreutviklet. Spesielt er vi opptatt av dette når det gjelder våre nasjonale hesteraser. Det er ønskelig med ordninger som stimulerer til størst mulig bruk av gode individer. Framvisning og bedømming av avlsdyr er pr i dag det beste redskapet vi har for å kartlegge og beskrive egenskaper. De fleste avlsorganisasjoner vil nok være interesserte i å ha arrangementer der individene møter for å få beskrivelser. På disse arrangementene vil også helsekontroller inngå. Det må avklares hvordan rollene blir framover med hvem som skal ha ansvar for disse arrangementene. Det må knyttes opp mot stambokinndelingen.


SPØRSMÅL:
For å holde en viss orden på avlen kan vi tenke oss at hingster som skal brukes i avl må ta ut sk hingstelisens etter søknad?  I så fall vil vel hingsteholder/ eier måtte legge fram veterinærattest, DNA-analyser, eventuelle røntgenbilder samt kanskje CEM-test før lisens kan utstedes...
Her må det nødvendigvis påløpe noen utgifter! Kan dere tenke dere hvo stor en eventuell lisensavgift vil bli?
SVAR:
Anders Järnerot: I dagsleget har jag inte något svar på eventuella kostnader.


SPØRSMÅL:
Kan det bli slik at hingster som ønskes vurdert kan framstilles for en kommisjon/ nemnd for vurdering? I Danmark og Sverige vet vi at slike ordninger praktiseres, der medlemmene til kommisjon/ nemnd velges på årsmøtet til de ulike raseorganisasjonene.
SVAR:
Tore Kvam: Det er jo slik det fungerer i Norge pr i dag. Organisasjonene foreslår sine kandidater til dommerutdanning. NHS utdanner og autoriserer dem. Organisasjonene foreslår autoriserte dommere til å oppnevnes som kåringsdommere. NHS oppnevner. NHS utnevner kåringsnemnder til de terminfestede utstillinger (kåringer). Alle utstillingsberettigede individer kan meldes og de får sin vurdering. Godkjente individer kan avle avkom som så kan stambokføres. 
Rollene for hvordan utdanning og oppnevning skal skje framover må avklares. 
Hans Sørum: Vi ser for oss ordninger som  ikke er ulike de vi finner i våre naboland.  Den store utfordringen med å adoptere andre lands systemer er det faktum at Norge er et lite heste-land med en liten og spredt populasjon.


SPØRSMÅL:
Vil den nye ordningen, slik dere ser det,  i større grad enn i dag kunne bidra til "seleksjon med optimale bidrag" for de utrydningstrua rasene? 
SVAR:
Tore Kvam: Kan ikke se at ny forskrift skal ha noen betydning for hvilke innavlsreguleringer/ metoder man velger å benytte i små populasjoner. 


SPØRSMÅL:
I og med at det er defekter som pungbrokk, klapphingst og alvorlige bittfeil som skal være avgjørende for om en hingst blir lisensiert eller ikke betyr det at enhver veterinær kan benyttes til godkjenning? Foruten en veterinærsjekk, hva vil så en lisensiering koste?
SVAR:
Tore Kvam: Dette må foregå innenfor et system med oppnevnte veterinærer. Prisspørsmålene får komme i neste omgang.
Hans Sørum: I utgangspunktet ønsker vi oss en liste over autoriserte ” hesteveterinærer”, spørsmålet er vel også hvilken instans som evt. skal kunne stå for en slik autorisasjon.  Kostnader og prissetting ved en avlsvurdering vil variere ut fra hvilke standarder de respektive raseforeningene setter.  Det er i dag ikke mulig å si noe konkret om dette.


SPØRSMÅL:
Det er en ting jeg ikke skjønner, NHS har visst om disse reglene i flere år men har valgt å fortsette med kåring, noe som er forbudt i følge EØS. Og hvorfor skal man vente til 2014 og ikke begynne fra 2013?
SVAR: 
Tore Kvam: Det er Landbruks-og Matdepartementet som gir forskriften og som hefter for denne opp mot lovverk, direktiver og forordninger gitt av EU/EØS. NHS godkjenner avlsplanene opp mot forskriften. Altså hver har sin rolle her.
Ny forskrift vil kreve omarbeiding av avlsplanene. Dersom EU-forordningen kommer i løpet av sommeren - høsten 2012 må den først oversettes til norsk. Deretter må den innarbeides i de ulike avlsplanene før høsten - vinteren. Mange har høstkåringer. Dermed ser vi nok avlssesongen 2014 før dette kan tre i kraft.


SPØRSMÅL:
EU ønsker jo i prinsippet  fri flyt av varer og tjenester, der tilbud og etterspørsel skal råde. Hvordan vil NHS og DNT  eventuelt stille seg til saken, om EU kommer fram til at det ikke skal være noen begrensninger i antallet bedekninger pr. hingst?
SVAR:
Anders Järnerot: I Sverige har EU akseptert at man har kvoteregulering av hopper.


SPØRSMÅL:
Vil kaldblodskåringen fortsette på nøyaktig samme måte som idag ?
SVAR:
Anders Järnerot og Tore Kvam: Det vil ikke være særlig framtidsrettet å være bastant på at ingenting vil forandres. Det må alltid være rom for, og man må alltid ha ambisjoner om å forbedre det til enhver tid eksisterende system. Sjølsagt er det vanskelig å spå for detaljert om hva som møter oss nå. Det eneste som er sikkert er at dagens system vil få ny forskrift og ny EU-/EØS-forordning i bunnen. Begge avlsorganisasjonene er enige om at man ønsker å styre og kvalitetssikre avlen på kaldblod i sterkere grad enn man i dag, i alle fall i Norge, gjør på varmblod. Det er ikke utenkelig at man på kaldblod også må innføre en grunnleggende frihet til å kunne bruke den hingst man måtte ønske, bortsett fra de som har defekter. Defektlista må organisasjonene selv kunne fastsette og det vil sannsynligvis bli et krav om at alle (i alle fall hingster) må vises, helseundersøkes og bedømmes. Det spennende vil være i hvor stor grad man kan få anledning til å inndele individregisteret i ulike nivåer. Det vil si en regulering av stimuleringstiltakene (oppdretterpremier, startrettigheter i klassiske løp etc.) avhengig av hvilken klasse et individ kvalifiserer for. Disse spørsmålene er ennå ikke avklart.