Svensk hesteforskning: Kvinners vei inn i travsporten

Kun 10% av kvinnene i svensk travsport har profflisens.Resten jobber som stallansatte. Foto: Kari Hustad
Skrevet av Carin Wrange/Kari Hustad,  10.01.2013

Hva er årsaken til at travsporten lokker til seg så mange menn sammenlignet med annen hestesport? Hvorfor er det fremdeles menn som dominerer blant trenere og kusker mens kvinnene i sporten ofte jobber som stallansatte?
Disse spørsmålene har den svenske forskeren Mats Greiff ved Malmö Högskola forsøkt å finne svar på i et prosjekt finansiert av Stiftelsen Hästforskning. Han har sett på hva som har gitt menn og kvinner henholdsvis overordnede og underordnede roller i svensk travsport, samtidig som han har sett på hvorfor det fungerer slik også i dag.
Studiene er gjennomført ved hjelp av intervjuer med aktive i sporten. Forskeren har også selv besøkt travmiljøet. I tillegg har Greiff studert mediedekningen av travet og han har lest memoarer skrevet av eldre trenere.
Forskeren mener at et vilkår for likestilling i travsporten er at kvinner må kunne kombinere trenerrollen med småbarnspermisjon. Han foreslår også at monté (travløp med ryttere), som særlig trekker til seg kvinnelige utøvere, må få høyere status i sporten.
En konklusjon er at spillet i travsporten har fått for stor betydning. Mats Greiff mener at hesten og virksomheten rundt  bør settes i sentrum, noe som ville gi økt statusfor dem som arbeider med hesten.
- Det må ikke være slik at travløpene er et verktøy for å holde spillomsetningen oppe. Tvert imot må virksomheten rundt hesten stå i sentrum slik at spillet blir et middel som styrker sporten.

Gamle tradisjoner
Da travsporten begynte å bli organisert som en moderne konkurranseidrett i Sverige på slutten av 1800-tallet, fantes det tradisjoner og forestillinger rundt hestearbeid. Hesten tilhørte den mannlige sfæren og var vel etablert i miljøer der travsporten har sitt utspring: i militæret, skogbruket, transportsektoren og på storgodsene.
- Tradisjonene og forestillingene om hva som trengtes for å bli en skikkelig «hestekar» ble videreført i den nye sporten og ble værende der lenge, konstaterer Mats Greiff.
I mannsmiljøene utviklet deg seg en kultur på siden av yrkeskravene med blant annet kortspill, alkohol og en nedlatende holdning til kvinner, noe som utestengte kvinnene. Først i 1971 ble det lov for kvinner i Sverige å jobbe profesjonelt som kusker og trenere.
På 1960-tallet sank hestens status samtidig som travsporten ble stadig større. På samme tid endret forholdene seg både på arbeidsmarkedet og i idretten. Dette åpnet for at kvinner kunne jobbe som profesjonelle stallarbeidere.

10% med profflisens
50 år senere er kvinnene i flertall blant stallarbeiderne i Sverige. Halvparten av dem som har kuskelisens er kvinner, men kvinnene utgjør kun 10 % av dem med profftrenerlisens. Det har skjedd en utjevning mellom andelen kvinner og menn i svensk travsport. Den sportslige framgangen blant de kvinnelige trenerne er begrenset, men har bedret seg de siste åra.
Macho-kulturen som fremdeles henger igjen i travsporten i tillegg til at det kan være vanskelig for kvinner å få innpass i mannlige nettverk er viktige årsaker til at kvinner er underlegne i travsporten.
En annen årsak har vært at kvinner ikke har vært like løpssugne som menn, men er  mer interessert i å arbeide med hesten. De siste åra har denne innstillingen endret seg. En tredje grunn er at mange kvinner slutter å arbeide i travsporten eller styrer unna en trenerkarriere fordi de finner ut at det er vanskelig å kombinere med familieliv og barn.

Fro mer informasjon:
Mats Greiff, Malmö högskola
00-46-70-663 07 96, mats.greiff@mah.se

Prosjektets tittel: Unga kvinnor som hästskjötare och män som professionella tränare. Genushierarkier inom svensk travsport.  Finansiert av Stiftelsen Hästforskning.

ON STIFTELSEN HESTEFORSKNING:
Stiftelsen Hästforskning (SHF) finansierer hesteforskning i Sverige og Norge. En viktig oppgave for SHF er å spre forskningsresultatene på en populærvitenskapelig måte. I forskningsrapport nr 2 2012 presenteres noen av prosjektene som er ferdige om så vel kjønnsroller i hestenæringa som hestens helse og holdbarhet. Også noen pågående prosjekt som handler om det nordiske klimaets påvirkning samt hesteantallet i Norge blir presentert. Siter gjerne tekstene i rapporten og angi da kilden; Stiftelsen Hästforskning. Du finner mer info om hesteforskning på www.nhest.no/forskning. Alle pågående og avsluttede prosjekt er presentert på www.hastforskning.se.

Du kan også finne informasjon om mange forskningsprosjekt på kunnskapssiden HästSverige som Stiftelsen Hästforskning er en av initiativtakerne til., se www.hastsverige.se