Heder til norsk hesteavl: Olavsrosa til Norsk Hesteavlsseter

Hesteavlen her til lands er en del av norsk kulturarv. Og nå er det opplest og vedtatt av Stiftelsen Norsk Kulturarv, som har tildelt den gjeve utmerkelsen Olavsrosa til Norsk Hesteavsseter v/NHS. Det skjedde selvsagt i Sikkilsdalen sist lørdag.

Fornøyde med Olavsrosa-tildelingen: f. v: Reidar Stangenes, Anne Kathrine Fossum, Ivar Odnes, Olav Røssum og Vegard Thune. Foto: Kari Hustad
Skrevet av Kari Hustad,  24.06.2014

Sikkilsdalen markerer starten på det planmessige hesteavlsarbeidet i Norge. I nabodalen Nedre Heimdalen ble Veikle Balder, stamfar til dagens dølahester og kadblodstravere, sluppet første gang med hoppefølge i 1862. I 1868 ble det sluppet hingst med hopper i Sikkilsdalen, og denne tradisjonen er holdt i hevd hver sommer siden den gang. Veikle Balder- stamfar til alle dølahester og kaldblodstravere

En gang i tiden, på tidlig 1800-tall, var Norge storeksportør av hester til bl.a. Sverige. Det er utrolig å tenke på i dag., men enkelte år kunne opptil 3000 hester bli solgt til vårt nærmeste naboland. Hestene hadde avgjørende betydning for økonomien, miltæret og landbruket.

For å sikre høyere kvalitet på hestene ble det forelått at Staten skulle ta et ansvar. Dette var i en tid da Landbruksdepartmenetet ennå ikke fantes. Mens andre land har sine statsstutterier, valgte Norge å ta i bruk fjellheimen som stutteri.  Det ble gjort et forsøk på Hjerkinn, men det ble en fiasko. Avlsdyrene var av for dårlig kvalitet, og noen av føllene var albinoer. Det var først da slippene i Sikkilsdalen kom i gang at det ble orden på sakene, under god ledelse av den første statsagronomen i Norge; den svenske veterinæren Johan Lindequist.

Hesteslipp ble raskt populært, og det ble rift om  å sende hoppene til fjells. I 1881 kjøpte Staten Sikkilsdalen, en eiendom på 30 000 mål. Dalen var da eid av en engelskmann, Lord Bamford. På begynnelsen av 1900-tallet hadde Staten 6 hingster gående i Heimdalen og Sikkilsdalen. I tillegg til Statens hingster hadde lokale avlslag 40 hingster i fjellet på Østlandet. Enkelte hingster måtte betjene opptil 70 hopper for å dekke etterspørselen.

I 1920 var det rekordinnmelding av hopper til statshingstene. Da ble det bestemt å slippe en hingst i Kvitdalen på Dovre, og seinere kom Bekkelegret til i det samme fjellomrdået. Og Stortinget ga seg ikke her- snart ble Søndre Lenningen kjøpt av Staten sammen med Tronhus.   
Hingster som  har satt varige spor etter seg i dølahestavlen virket i Sikkilsdalen. Den gangen fikk hingstene holde på svært lenge. Et eksempel er Brimin (født i 1908) og sønnesønnen Gjestar (født 1919) som  fikk holde på i nærmere 20 år.

Etterspørselen etter hest svingte med samfunnsmessige endringer. Fram  mot 1950 var hesteavlen rent kvanitesmessig på topp i Norge. I perioden 1945 -1949 disponerte Statens Hestavlsseter hele 13 hamninger, og sommeren 1946 ble det satt rekord med 577 hopper i fjellet. Da fantes det totalt rundt 240 000 hester her til lands.

Idag styres norsk hesteavl av Norsk Hestesenter, og fra 1989 fikk NHS ansvaret for Statens Hestavlsseter, men nå under navnet Norsk Hestavlsseter. Fra andre verdenskrig og fram til i dag har hesteantallet endret seg dramatisk i begge retninger. Da landbruket ble mekanisert og behovet for hesterasport sank samtidig som h hesten mistet sin betydning i Forsvaret, sank hestetallet til et bunnivå på 20 000 i 1960. Men fram  til i dag er tallet seksdoblet igjen.  
Hestens rolle i Norge er totalt endret, men hesten har funnet sin rolle i et Norge der folk har kortere arbeidstid, økt levestandard og mer fritid. Samtidig antar vi at hestenæringen gir rundt 12 500 årsverk.

Kristian Svart, årets dølahingst osm betjener hoppene som går i Bristol-hamninga. her på vei forbi Prinsehytta.aPå tross av stor hesteinteresse, har interessen for å slippe hoppe til fjells sammen med hingst, sunket. I dag sitter derfor Norsk Hestavlsseter igjen med kun Sikkilsdalen. Dalen har en helt spesiell plass blant hestefolket, og representerer selve ikonet blant hesteavlssetrene.

Hesteslippet ved St.Hanstider trekker fremdeles mye folk. Hestemiljøet i Sikkilsdalen finnes fremdeles, selv om bruken av hesten har endret seg. Utfordringen framover blir å ta vare på og utvikle tradisjonene som denne formen for hesteavl representerer, samtidig som det ligger et stort arbeid framover å ta vare på framtidig hesteavl i Norge- og i særdeleshet en sunn avl av våre nasjonale hesteraser dølahesten, fjordhesten, nordlandshesten/lyngshesten og kaldblodstraveren.

Under en tilstelning i Sikkilsdalen lørdag 21.juni hadde Norsk Hesteavlsseter v/NHS gleden av å motta hedersmerket Olavsrosa. Det er stiftelsen Norsk Kulturarv som bestyrer det nasjonale kvalitetsmerket. Olavsrosa har en sterk  profil i formidlinga av den nasjonale kulturarven. Stiftelsen Norsk Kulturarv har som motto: vern gjennom bruk.
Olavsrosa er gitt for god ivaretaking av norske hesteavlstradisjoner med særlig vekt på dølahesten. Olavsrosa festes til informasjonstavlen som forteller om hesteavlstradisjonene i Sikkilsdalen

Olavsrosa ble delt ut av fylkesvaraordfører Ivar Odnes som også er styremedlem i Norsk Kulturarv. Diplomet som  følger med Olavsrosa ble delt ut av ordfører i Nord-Fron, Olav Røssum. Det var styremeder ved NHS, Anne Kathrine Fossum som sammen med NHS-direktør Vegard Thune hadde gleden av å motta utmerkelsen.

En rekke gjester var invitert, og sanger Jorun Vang bidro med kulokk for å trekke folk fram til informasjonstavlen der tildelingen foregikk. Inne på Sikkilsdalssetra etter tildelingen var det middag med taler og hilsener samt felespill av Ivar Odnes som  viste seg som  en sann kulturformidler i tillegg til å være politiker.

(Kilder: Bjørn Lien, "Hestehjelpskassen 300 år" av Hans Kolbein Dahle)