Dataverktøy mot innavl testes ut

NHS tester for tida ut et dataprogram som gir viktig kunnskap rundt innavl. Programmet heter EVA, og testingen skjer i nært samarbeid med IT-avdelingen i Norsk Rikstoto. EVA kan hjelpe oppdrettere med å finne kombinasjoner av hester som kan redusere innavl, og er derfor aktuell for mange hesteraser- og i særdeleshet våre nasjonale hesteraser.

Ikke annavlet varmblodstraver på fredfullt beite ved Mjøsa. Foto: Kari Hustad
Skrevet av Jorunn Signe Ballangrud, fagkonsulent ved NHS,  26.06.2015

Innavl skjer, slik vi vanligvis tenker på det, når dyr som er nært i slekt krysses med hverandre.Innavlen øker i populasjonen når slektskap mellom avlsdyrene øker. Innavl eller høye innavlsgrader oppstår også når en stor andel av genene stammer fra de samme forfedrene, selv om det er flere generasjoner siden.

Innavl også i store populasjoner
Innavlsøkning kan være et problem innen mange husdyrraser, enten det dreier seg om små eller store populasjoner. Varmblodstraver er også en rase med høye innavlsgrader. I store populasjoner er sterk innavlsøkning en konsekvens av sterkt konsentrert avl på noen hingstelinjer. Innavlen kan gi negative utslag også i store populasjoner, dersom man ikke er bevisst på det. Resultatet kan være nedsatt fruktbarhet og flere klapphingster blant annet.
Norsk Hestesenter og Norsk Rikstoto har nå inngått et samarbeid med NordGen for å ta i bruk dataprogrammet EVA til innavlsberegninger utfra slektskapsdata i Sportssystemet. Sportssystemet er databasen med opplysninger om alle hestene registrert hos Norsk Hestesenter, Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub.

Eva er verktøyet, viktig med bidrag fra organisasjonene
Ved hjelp av dataprogrammet EVA kan man lage en populasjonsanalyse med ulike innavlsberegninger. Programmet beregner innavlskoeffisienter på individnivå og årganger, og foretar innavlsberegninger på populasjonsnivå. Ved hjelp av beregninger (såkalt optimalt bidrag) er det mulig å planlegge avlen slik at man begrenser økt slektskap, dvs. økningen av innavl på lang sikt i populasjonen. EVA gir mulighet til å teste konsekvensene av forskjellige avlsstrategier på populasjonen (eks. hingstekvoter).

Det er viktig at organisasjonene er aktivt med i prosessen for å bestemme hvordan dette verktøyet på best mulig måte kan brukes til å sikre framtiden til de nasjonale hesterasene våre. Det er viktig å komme fram til hvilke type rapportering og oppfølging som er ønskelig, samt hvilke strategiske grep som er nødvendige for å holde innavlen på et ønsket nivå.

To innavlede kan gi avkom med lav innavlsgrad
Parring av to ubeslektede individer resulterer i avkom som har innavlsgrad null, uavhengig av foreldrenes innavlsgrad. Det er derfor mulig å krysse to individer med høy innavlsgrad og få et avkom med lavere innavlsgrad, dersom foreldrene ikke er nært beslektet. Ved hjelp av EVA-programmet kan en se på hvilke dyr som bør krysses med hverandre for å redusere innavlsøkningen. Dette vil være mest aktuelt som et tilbud til oppdrettere og ikke som et pålegg. Oppdrettere vil fortsatt selv bestemme hvilken hingst de bedekker hoppa med. Men vi kan bidra med et hjelpemiddel til å velge blant de aktuelle hingstene som gir avkom med lavest innavlsgrad. På sikt håper vi også å kunne få til en nettbasert mulighet for testparringer, som vil vise innavlsgraden til et tenkt avkom.

Linjeavl med ønskede og uønskede egenskaper
Det er vært viktig å opprettholde den genetiske variasjonen i rasen, samtidig som vi ønsker avlsframgang på noen områder. Innavl blir et stort problem den dagen vi har et altfor stort innslag av homozygoti, dvs. avkommet får samme genvariant fra både mor og far.  I noen raser har innavl, eller linjeavl som det har blitt kalt, blitt brukt som virkemiddel for å avle fram for eksempel en ensartet rasetype. Ved denne type avl vil en i noen tilfeller kunne få individer med de ønskede egenskaper, men det øker også sannsynligheten for at det dukker opp individer med uønskede egenskaper, for eksempel arvelige sykdommer/defekter.

Vi har nå gjennomført en testkjøring av EVA og fått ut data på noen av rasene. Der ser vi hvor mye det genetiske bidraget fra enkelt individer er inn i en årgang og hvor mye slektskapet til årgangen eller populasjonen er. Dvs. en hest uten avkom har et slektskap til årgangen, men den har ikke gitt noe genetisk bidrag (genetic contribution).

Innavl i en hel populasjon og ikke bare i enkelthester
Avslutningsvis må vi huske at det er viktig å tenke på populasjonen som en helhet og ikke bare innavlsgraden i det enkelte individ. Derfor håper vi at EVA er et verktøy som raseorganisasjonene og Norsk Hestesenter i samarbeid kan benytte for å minimere innavlsøkningen og dermed bidra til å sikre bevaringen og bærekraftig bruk av våre nasjonale hesteraser.