Fremad marsj!

Gabriella Thorell leverte et spennende og interessant foredrag for våre ridelærerstudenter og andre tilhørere, når hun i dag fortalte fra sin doktoravhandling "Framåt Marsch! Ridlärarrollen från dåtid till samtid med perspektiv på framtid".

Gabriella Thorell engasjerte forsamlingen da hun holdt foredrag på Norsk Hestesenter.
09.11.2018

Doktoravhandlingen tar for seg ridelærerrollen, i både historisk-, nåtids- og fremtidsperspektiv, og formålet med den er å identifisere og synliggjøre oppfatninger om ridelærerrollen og vilkårene, som styrer og påvirker denne rollen. Spørsmål som skulle besvares: Hvorfor eksisterer fortsatt militære normer? Hvordan ser ridelæreren på sin rolle, og har den blitt forandret over tid? Hva syns de unge er verdifullt med rideskolen/rideundervisningen?

I det historiske perspektivet har Thorell studert utdannelsen på Ridskolan Strömsholm på 1960 og 1980-tallet, før og etter det militære trakk seg ut fra skolen. Hun har studert skriftlige kilder og intervjuet studenter fra disse tidsperiodene. I nåtidsperspektivet har hun intervjuet ridelærere som har jobbet som dette i minst 10 år, samt grupper med unge rideskoleryttere.

Thorell fant at undervisningen på Stömsholm ikke forandret seg så mye når skolen gikk fra militær til sivil. Skolen hadde høy status og hadde veldig mange søkere, og man ønsket kanskje ikke forandre på hvordan dette fungerte. Studentene tok med seg måten å undervise på til sine arbeidsplasser, og etter hvert ble dette kopiert til rideskoler i hele landet. Effektivitet, orden og ansvarsfølelse er stikkord for dette.

I samtale med ridelærere som utøver yrket i dag, opplevde Thorell at det var mye snakk om økonomi, og at rideskolene i stor grad blir styrt av økonomiske forutsetninger. Noe som igjen har gjort at rideskolene har forandret seg på flere måter. Ridelærerne opplever at de selv har fått en ny måte å undervise på, de reflekterer mer over sin egen rolle, dialogen blir løftet mer fram, og det er større fokus på hvert enkelt individ enn på gruppa. Man gransker kritisk den daglige driften, man må være mer kreativ for å beholde elevene og man må i større grad følge med på samfunnsutviklingen.

De unge rideskolerytterne trakk fram den sosiale interaksjonen og miljøet på rideskolen som veldig viktig, samt det at de blir involvert. De unge ser på et stallmiljø hvor hesten og sikkerhet er i fokus, hvor man tar et helhetsansvar, og det er «ordning og reda» som en god plass for læring og personlig utvikling, det er positivt med disiplin. Rideskolens læringsmiljø er fremmende for de unges selvtillit, og det er ikke bare ridning og hestehåndtering, men man utvikler sosiale ferdigheter.

- Det har skjedd en ganske stor forandring over tid, og det skjedde en tydelig markedstilpasning når lavkonjunkturen kom rundt 2007, forteller Thorell. Rideskolen går i retningen av å være et kunnskaps- og ressurssenter, og gjør det gjennom bevistgjøring av tre faktorer; det gjeldene stallmiljøet, hvordan læring skjer i virksomheten og hvilket behov for kompetanseutvikling som finnes.

Studentene ble utfordret på å fortelle om stallmiljøer i Norge, og fikk gode råd om hvordan man strategisk skal jobbe med å avklare og forbedre stallmiljøet på en fremtidig arbeidsplass.

- Mye av det militære er bra å ha med, for det handler også om hestens velferd, slik som orden og passe tidspunkter, og kan løftes fram som viktig å ha med seg, avsluttet Thorell, på sin vei gjennom ridelærerrollen, da, nå og i fremtiden.

Gabriella Thorell tok sin doktorgrad ved Gøteborg Universitet, institutt for ernæring- og idrettsvitenskap, og avhandlingen ble publisert i 2017. Forskningen er blant annet finansiert av Stiftelsen Hästforskning.