Om Stiftelsen Hästforskning 
Stiftelsen Hästforskning ble opprettet i 2004, og i 2009 ble det innledet et samarbeid mellom Stiftelsen Hästforskning og Norges Forskningsråd om forskning på hest i Norge og Sverige. Fra norsk side kommer den finansielle støtten fra Norsk Hestesenter, Norges Forskningsråd og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. 

Stiftelsen Hästforskning bevilger hvert år midler til hesterelatert forskning i Norge og Sverige.  

Målet med forskningen er:  

  • å bedre hestens helse og velferd  
  • øke hestens synlighet og forståelse for hestens rolle i samfunnet 
  • å bidra til økt verdiskapning innen hestenæringen 

Det er stor konkurranse om å bli innvilget forskningsmidler. Det er mange prosjekter av høy kvalitet som søker hvert år. Alle forskningsprosjektene skal ha høy vitenskapelig kvalitet og ha tydelig relevans for hestenæringen. 

Hvem som får prisen baseres på en samlet vurdering av kriteriene – med stor vekt på nytte for næringen. 

Årets hesteforskningsprosjekt 
Årets hesteforskningsprosjekt var det svensk-norske samarbeidsprosjektet «Rytterkänsla i praktiken – hur man undervisar ryttare». Bak prosjektet står en bredt sammensatt gruppe forskere fra Norge og Sverige med kompetanse innenfor bl.a. biomekanikk og pedagogikk. De norske bidragsyterne Sigrid Lykkjen og Maria Terese Engell ved NMBU forteller om prosjektet.  

«Vi ønsket å se på fremgangsmåter for å instruere ridning i en treningssituasjon. Hvordan kan rideundervisningen bli mer presis og effektfull? Det er lett å se hva vi vil at hesten skal gjøre, men det er ikke så lett å si hva rytteren skal gjøre for å hjelpe hesten dit vi vil. En håndballtrener vil ikke si til ballen at den skal inn i mål. Treneren må bidra med råd som hjelper spillerne å få ballen i mål. Sånn kan vi også tenke om forholdet mellom hest og menneske: rytteren må være piloten som loser hesten fram. Da må rytteren vite hvordan hen skal gjøre nettopp det. Og treneren må fortelle rytteren det. Tidligere har det vært mest fokus på hvordan hesten skal gjennomføre ting, men det har manglet en ekvivalent som sier hvordan rytteren skal bidra.»  

Selv om all sport handler om styring og regulering av krefter kompliserer hesten bildet for ryttersporten.  

«En alpinist vil ikke fortelle skia hvilken vei de skal styre. Alpinisten selv tar ansvar for å styre skia. På hesteryggen er prinsippet det samme; rytteren må ta ansvar for å fortelle hesten hva den skal gjøre. Når vi gjør noe som er utydelig eller hesten ikke forstår, vil den likevel prøve å gjøre noe. Vi ønsker med prosjektet å vise behovet for pedagogikk i rideundervisningen som gjør rytteren i stand til å forstå hvordan hen skal ri hesten for å oppnå målene.», sier Maria Terese Engell. 

I prosjektet har fem norske og fem svenske ryttere ridd to hester hver for til sammen fire ulike ridelærere, til sammen 40 leksjoner. Av leksjonene ble det gjort en full kinematisk analyse, som betyr å måle bevegelsene til både hest og rytter og se disse i sammenheng. Etter leksjonene ble rytter og lærer intervjuet hver for seg og det ble gjennomført en pedagogisk analyse.  

Funnene i prosjektet var at trenerne ser mye av det de vil definere, men utrykker det gjennom hva de vil at hesten skal gjøre og ikke hva rytteren skal gjøre for å få det til. Vi trenger å forstå hvordan trenerne skal instruere rytteren til å ri mer riktig.  

Forskerne er glade for prisen, aller mest fordi det er med å sette lys på prosjektet.  

«Denne prisen bidrar til økt kunnskap og bevissthet rundt problemstillingen og behovet for å endre på måten vi underviser på. Prosjektet er viktig for å skape økt velferd i hestesporten, et oppdrag vi alle tar på alvor. Vi takker Stiftelsen Hästforskning for muligheten.», sier Sigrid Lykkjen. 

Her finner du sluttrapporten fra prosjektet.

Årets hedersomtale 
Prisen gikk i år til en svensk forskergruppe ledet av Elke Hartman ved SLU for prosjektet ”Tömtryck hos varmblodiga travare. Kör vi med trasiga bromsar?”.  

Effektiv kommunikasjon mellom kusk og hest via tømmene er avgjørende for sikkerhet, kjøreegenskaper og hestens velferd. I dette prosjektet ble tømmetrykk (TK) målt hos travhester under både trening og løp, og satt i sammenheng med opplevd kjøreegenskap, bevegelsessymmetri og munnhulehelse. TK var i snitt 5–6 kg både under trening og løp, men maksimal kraft var betydelig høyere i løp (16–20 kg) enn under trening (7–9 kg). Munnhuleskader oppsto hos 8 av 12 hester etter prøveløp, mens ingen hadde skader før. Hester med asymmetri i bakbeina hadde høyere TK enn symmetriske hester. Kuskene opplevde noe lavere kjøreegenskaper under løp (gjennomsnitt 7 av 10) enn under trening (8 av 10).  Studien viser at travhester utsettes for betydelig høyere tømmetrykk enn ridehester, og at dette kan ha konsekvenser for hestens velferd. Det er behov for videre forskning på hva som er optimal tømmetrykk med tanke på både kontroll og dyrevelferd. 

Prisen for årets hedersomtale blir delt ut under Stockholm International Horse Show.  

Vi gratulerer prisvinnerne!