Utstillingsdagen er rosinen i pølsa. Det er fra nå og utover du legger grunnlaget for et optimalt resultat. Og husk: Det er viktig at så mange som mulig møter - også de hestene som ikke er tenkt brukt i avlen.

Men hva hvis du ikke har tenkt å avle på hesten din, er det noe poeng å stille på utstilling da?    

Helt klart, det å stille hest på utstilling har flere viktige funksjoner. Selve utstillingsdagen er målet, men det er i forkant du forbereder og trener både hesten og deg, med tanke på å vise fram de beste kvalitetene ved din hest. Denne treningen omfatter mange av de tingene du uansett vil lære hesten din, og ha nytte av, i forhold til å bli bevisst på hvordan den beveger seg i de ulike gangartene, hvordan den vokser og utvikler seg, og ikke minst hvordan den forholder seg til deg. Det er mye viktig oppdragelse i å trene på mønstring av hest. Om du har en ung hest, kan det være et godt tips å se om det arrangeres Fokus Unghest-kurs i nærheten av deg. Det finnes blant annet en modul som går direkte på utstillingsforberedelse. En godt bevart hemmelighet er at det ofte er mulig å delta med voksen hest på Fokus Unghest-kurs dersom kursene ikke er fullbooket. Ta kontakt med ditt lokallag!

Det gir god miljøtrening å stille på utstilling – på utstillingen møter det andre hester, noe det også er viktig å lære sin egen hest å forholde seg til.

Det er sosialt å være på hesteutstilling – her møter du andre med eksakt samme interesse som deg selv, nemlig hest, og gjerne også samme rase som du interesserer deg for. Det er en viktig arena for å utveksle erfaringer og kunnskap, samt knytte nye kontakter. Om du er fersk utstiller, er det lurt å kontakte de mer erfarne utstillere, og stille spørsmål eller be om hjelp.

Det er lærerikt å delta på utstilling, både med tanke på å vise sin egen hest, men også det å se på andres hester. Det er mye kunnskap å hente bare i å se på og å høre på opplesingen av resultatene for de enkelte hestene ved premieringen til slutt. Da får man et bedre øye for hva som anses for gode hester.  

Det er inspirerende å delta på utstilling – du ser andre flotte hester både bli vist og brukt, noe som kan gi inspirasjon til å trene din egen hest. Ja, man kan til og med bli inspirert til å kjøpe seg enda en hest! Det er også en måte å markedsføre sin egen hest på, dersom man vurderer å selge denne, både ved å vise den på utstillingen og i bruksklasser, oppvisninger med mer.

Det gir informasjon om avl som har foregått, og er viktig for mor og far til hesten din. Mange oppdrettere/selgere av hest skriver i salgskontrakten at de ønsker at hesten skal stilles ut, nettopp for at de gjerne vil se resultatene av bedekningene også. Og ikke minst er det viktig for de ulike rasene i vid forstand, å samle inn mest mulig avlsdata om individene i populasjonen. Dette vil kunne brukes for å legge gode strategier for framtidig avls- og bevaringsarbeid for rasen i sin helhet, og for hver oppdretter spesielt.

Den første hesteutstillingen ble avholdt i 1859 på Tretten i Gudbrandsdalen, så det å vise hester på utstilling har lang tradisjon i Norge. Utstillingene er fortsatt hesteavlens viktigste arena for å drive datafangst. Resultatene herfra brukes til å systematisere informasjon, stimulere til bruk av de beste dyra i avlen, samt å evaluere resultatet av de utvalg som er gjort. Både hoppe- og hingsteutstillingene inneholder eksteriørbedømmelser og bruksprøver, bedømt av autoriserte dommere. På hingsteutstillingene gjennomføres det i tillegg helseundersøkelser tilpasset hver enkelt rase, der både basiskrav og rasespesifikke krav nedfelt i avlsplanen må oppfylles.

Standard eller avlsmålsetting for den enkelte rase er forankret i en avlsplan, der kvalitetskravene som stilles til avlsdyra i rasen står beskrevet.

Forhåpentligvis oppnår man en god bedømmelse for sin egen hest – det er jo inspirerende med positive tilbakemeldinger fra fagfolk. Oppnår hoppa di premiegrad, så er hun sikret plass i elitestamboka og får eget stamboknummer. Uansett vil bedømmelsen gi en pekepinn på hva man skal se etter, dersom man etter hvert skulle ønske å avle på sin hest. Da kan man bruke dommerkritikken til å matche hingst og hoppe for å oppveie eventuell eksteriøre svakheter.

Utstilling er som nevnt ikke bare det å gå rundt i ringen. Faktisk utgjør dette den minste delen av utstillingsdagen. Man har alle forberedelsene, trening, fôring og stell på forhånd, og før og etter ringen er det kjempesosialt for både hester og eiere.

Så oppfordringen til slutt er klar – meld hesten din til utstilling!

En versjon av denne teksten er tidligere publisert i bladet "Dølahesten".