Det er Norsk Hestesenter (NHS) på Starum som nå driver hesteavlsseteren i Sikkilsdalen, som en direkte fortsettelse av den mer enn hundre år gamle tradisjonen staten hadde ansvaret for i perioden 1868-1984.

Sikkilsdalen er en vakker fjelldal som starter vest for Skåbu i Nord-Fron kommune, og fortsetter i vestlig retning mot hjertet i Jotunheimen. Det er 20 km bilvei fra Slangen i Skåbu til Sikkilsdalsseter, som ligger 1016 m.o.h.

Dalen er U-formet i tverrsnitt, og fra Sikkilsdalsseter følger den to nesten sammenhengende vann, det første 1,8 km langt og det andre 3,8 km, til den ender ved en frodig grasslette under en steil fjellvegg ved Bristol. Området består totalt av om lag 30 000 mål. Dalbunnen og de nedre liene preges av frodige grassletter iblandet stauder og smakelige urter, som er godt vernet av fjellbjørk. Med andre ord, ypperlige beiteforhold.

Det går tre hingster med hvert sitt hoppefølge i de tre hamnene Åkrehamna (nærmest Sikkilsdalsseter), Prinsehamna (oppover mot Sikkilsdalshornet og Skåltjønna) og Bristol (innenfor det øvre Sikkilsdalsvannet). Hestene slippes mot siste halvdel av juni og hentes tilbake mot slutten av august eller de første dagene i september. Tidligere kunne svært populære hingster gå mange sesonger i Sikkilsdalen, nå er det vanligst at hingstene bare går en sesong.

Dølahingstene som skal gå i Sikkilsdalen blir valgt ut i forbindelse med hingsteutstillingen på Stav i april, i et samarbeidsmøte der det bestemmes hingster for fjellslippene i Sikkilsdalen, Tronhus og Bekkelegeret. For Sikkilsdalen er det Norsk Hestesenter, i samråd med representant for Gudbrandsdal Dølahestlag, som tar valget for de to hamningene det går dølahest i. I den tredje hamninga i Sikkilsdalen har det stort sett gått kaldblods traverhingst, men det har også noen år vært nordlandshest/lyngshest eller fjordhest.

Forberedelser før slippet

Hoppene som skal gå i fjellet slippes uten baksko - dette er for å begrense eller unngå skader om det oppstår noen tumulter, noe som kan skje når hester som ikke kjenner hverandre blir sluppet sammen. Det skal også være fortatt nødvendig hovstell/beskjæring i forkant av slippet slik at hoppa har et best mulig utgangspunkt for sommeren i fjellet.

Alle hester som slippes, skal være fullvaksinerte eller ha fått en vaksine i løpet av de tre siste månedene før de slippes, men ikke i løpet av de åtte siste dagene før slippet.

Det er viktig at hoppene som slippes er i fysisk form til å gå i fjellet, det vil si at de bør være i normalt godt hold. For de som har føll ved fot, er det viktig at føllet også er friskt og at hoppa har nok melk, slik at det klarer seg greit i flokken.

Alle hoppene og eventuelle føll merkes før de slippes i fjellet. Dette er det lurt at eierne gjør i fred og ro hjemme. Hestene merkes med bokstav for hamningen de skal gå i på venstre side av krysset, og hoppas katalognummer på høyre side av krysset.

Før hestene slippes, blir de besiktiget og merkingen blir kontrollert.

I fjellet skjer det også en rekke forberedelser før slippet. Det blir gjort vurderinger på hvilke tiltak som må gjøres med f.eks. veien etter vinteren, samt stiene til de ulike hamningene. Gjeterne vurderer hva som må repareres av gjerder, båten gjøres i stand, klopper sjekkes og beiteforhold vurderes. Når man nærmer seg midten av juni, er dalen som regel frodig og grønn nok til at hestene kan leve godt der hele sommeren. Hvis det vurderes dithen at beiteforholdene ikke er gode nok når det nærmer seg slippdagen, vil slippet bli utsatt. Dette er svært sjeldent at skjer, men det har forkommet.

Selve slippet

Slippet går tradisjonelt av stabelen en lørdag nær St.Hans. De tre følgene slippes i fast rekkefølge, med Bristolfølget først, deretter Prinsehamna og til slutt Åkrehamna. Mange velger å komme med hestene sine kvelden før og ta helga i Sikkilsdalen. Hingstene ankommer fredag kveld, og står på stall til de skal slippes. Hoppene slippes i innhegningen i Åkrehamna og går her til de skal fordeles i de ulike hamningene.

Oppmøte for det første følget som skal til Bristol, er ved grinda mot Prinsehamna tidlig på formiddagen lørdag. Her besiktiges hopper og føll, merking sjekkes og chip leses av, før de kan begynne på den bortimot times lange turen inn til slipplassen i Bristol. Hingsten ris/leies inn ei god stund etter at hoppene er kommet av gårde, slik at disse er på plass når han kommer inn. Selve slippet skjer etter at hingsten har blitt leid rundt hoppene en runde. Hoppene står da samlet på et mindre område, og hver hoppe holdes av sin eier/leier. Det gis kommando når hoppene skal slippes løs, hingsten slippes samtidig med hoppene. Det er da viktig at alle trekker unna til ytterkant av slipplassen, slik at det ikke oppstår farlige situasjoner. Det er mange hester som slippes samtidig, og det vil normalt være en del «futt og fart» til å begynne med.

I Bristol og Prinsehamna er det ikke et fysisk gjerde rundt, slik at folk som ser på, ofte også fungerer som en ytre «barriere» for å holde følget samlet i starten. I Åkrehamna er slipplassen inngjerdet, så der er det viktig at de som velger å oppholde seg inne i innhegningen under selve slippet, er forsiktige og oppmerksomme i forhold til både hingst og hopper. Det oppfordres til at færrest mulig befinner seg inne i innhegningen akkurat når slippet skjer. Det er generelt viktig å la flokken få etablere seg og ikke komme i veien for verken hingst eller hopper.

Gjeterne

I Sikkilsdalen er det vanligvis to gjetere til stede gjennom hele sommeren, disse er ansatt av Norsk Hestesenter. Det gir en ekstra trygghet med tanke på å få fulgt opp de tre hestefølgene godt over de store områdene, og en sikkerhet siden det er varierende dekning for mobil, og langt inn til dalen. Jens Tangen er hovedgjeter og har hatt denne funksjonen siden 2006. Han har med seg flere hjelpegjetere gjennom sesongen, men felles for dem alle er at de er både heste- og fjellvante. Gjeterne bor på ei hytte i Sikkilsdalen gjennom sommeren, slik at de har kort vei til jobben, og kan følge opp hestene godt til alle døgnets tider om det er nødvendig.

Gjeterne har tilsyn med hesteflokkene daglig, oftere ved behov. For å komme til Bristol benyttes båt på hvert av de to vannene. Det tar rundt en time å komme seg til Bristol. Av og til hender det at været ikke tillater båttrafikk, dette gjelder særlig på det innerste vannet – alternativet er da å gå langs vannet inn.

Hva følger gjeterne med på?

Helt overordnet er gjeterens jobb å følge med på at hestene har det bra. Daglig tilsyn av alle hestene er den viktigste delen av jobben.

I hvert følge plukkes det ut ei bjellemerr. Dette gjøres av gjeteren på slippdagen, og da er kriteriene oftest at dette er ei voksen, erfaren hoppe, gjerne med føll. Det er også en fordel om det er ei hoppe som har gått i fjellet før.

Hingsten og 1-2 hopper i hver flokk har GPS-sender. Dette er et ekstra hjelpemiddel for å følge med på hvordan hestene beveger seg, og hvor de befinner seg gjennom sommeren. Det kan også være greit å ha dersom flokken er vanskelig å finne, eller om flokken har delt seg. Det føres oversikt over om alle er på plass i flokken, og om ikke, må det selvsagt gjøres rede for de som mangler – og få disse inn i flokken igjen.

I starten er det viktig å følge med på at flokkene etablerer seg godt, og at de blir et harmonisk følge. Det er ikke alltid dette går helt knirkefritt, og da må gjeteren foreta en vurdering på om det er hopper som må tas ut av følget, for eksempel hvis hingsten jager dem, de ikke finner plassen sin i flokken, eller om det i sjeldne tilfeller også må vurderes om hingsten må byttes ut. Noen hingster viser seg som dårlige fjellhingster, enten ved å behandle hoppene stygt, eller ikke gjete dem i det hele tatt, i andre tilfeller kan det også være slik at hingsten ikke bedekker. Dersom det kommer til at man vurderer å bytte ut hingsten, gis hoppeeierne naturligvis muligheten til å eventuelt ta ut hoppa si, om de ikke ønsker å bruke erstatterhingsten. 

Hingstene i hvert følge skal ha tilleggsfôr hver dag og hoppene får salt regelmessig. Dette er også med på at gjeterne lett kan få oversikt over flokken og se litt ekstra på dyra når de samles for å få fôr og salt.

Hestefølgene må også gjetes slik at de holdes fra hverandre – og dermed hindrer at hingstene braker sammen i slåsskamper som kan gå på hestehelsa løs. Det er store områder, og det er gjerder og/eller fysiske, naturlige stengsler mellom hamningene, så det er ytterst sjelden at følgene kommer sammen, men det er likevel viktig å følge med på bevegelsene til følgene, så man er sikker på å unngå dette.

Det er ikke alltid godvær i Sikkilsdalen, selv om vi har flest bilder derfra i slikt vær! Da er det godt å kunne trekke inn blant trær for å søke ly, eller opp i høyden hvis insektplagene er ille. Det er variert vegetasjon i alle tre hamningene, og rik tilgang på vann. Når det er varmt, er hestene roligere og vandrer mindre. Og dersom det blir tørt gjennom sommeren reduseres også klegg- og myggplagen, noe som gjør at hestene ikke trekker like mye mot høyden.

Brunst, bedekning/drektighet

Gjeterne følger med på hoppene og legger merke til brunst – dette noteres ute i hamningene og føres i gjeterboka, og gir gjeterne en pekepinn med tanke på å se om hoppa går opp igjen ved neste brunstsyklus. Ikke alle hopper viser brunst like godt – noe som også kan forklare at man heller ikke får registrert verken brunst eller bedekning for enkelte av hoppene.

Der bedekning blir observert, noteres dette også, men selv om gjeterne følger godt med, er det ikke alle bedekninger som gjøres mens de er til stede, og da blir de naturlig nok ikke registrert. Selv om det er gjetere i dalen gjennom hele sommeren, er det naturlig nok ikke mulig å få fulgt med alle tre flokkene samtidig og gjennom hele døgnet.

Helse

Gjeterne følger nøye med på hestenes ve og vel generelt, og undersøker høver og andre kroppsdeler på hestene for eventuelle skader, renser rifter og leger mindre sår på dyrene. Om det oppstår hovbyller, kan dette ofte også behandles av gjeteren og hestene tas inn og får stå i ro i stallen. Det vurderes fortløpende hva som må gjøres av tiltak i hvert tilfelle, og eier til aktuell hest blir kontaktet så raskt som mulig. Hvis det oppstår tilfeller der veterinær må tilkalles avgjøres dette i fellesskap med eier. Av hensyn til dyrevelferden vil det ved helt akutte tilfeller bli igangsatt nødvendige tiltak i samråd med veterinær, selv om man ikke har oppnådd kontakt med eier. 

Ved mistanke om smittsom sykdom, kontaktes veterinær og de retningslinjer Mattilsynet har for dette følges opp. Hesteeierne informeres umiddelbart.

Det er ytterst sjelden, men det kan skje at en hest dør i fjellet – slik noen også kan gjøre på et beite hjemme. Det kan være av fallskader, planteforgiftning eller andre årsaker man kanskje ikke finner noen umiddelbar forklaring på.

Hva kan man som eier forvente seg gjennom sommeren?

Hestene skal ha det bra i fjellet, og det skal hesteeierne være trygge på. Informasjon om hvordan hver enkelt hest har det, kan eieren til enhver tid kunne få direkte fra gjeter ved å ringe til gjetertelefonen. Hesteeierne er velkomne til å komme på besøk gjennom hele sommeren – og om man gir beskjed i forkant, så er man sikker på å få møte gjeterne også (eller å få båtskyss).

Det blir også opprettet en lukket Facebook-gruppa for hesteeierne hvert år, hvor det deles bilder, videoer og oppdateringer om de tre følgene gjennom sommeren.

Hesteeierne (og andre) er alltid velkomne til å kontakte oss på Norsk Hestesenter på Starum også, både med spørsmål og tilbakemeldinger. E-post kan sendes til fjellet@nhest.no – telefonnummer til avlsavdelingen finner du her.