Innen området samfunnsvitenskap og humaniora (SH) har to samarbeidsprosjekter fått midler. Ett av dem ønsker å endre fokus ved dressurkonkurranser. I stedet for å identifisere feil skal prosjektet bidra til å hjelpe sporten med å fremheve og belønne harmoni i tråd med god hestevelferd. I tett samarbeid med rytterforbundet, aktive utøvere og forskere skal det utvikles en bedømmingsprotokoll med hestevelferd og harmoni i fokus.

Det andre samarbeidsprosjektet innen SH tar opp en viktig problemstilling: hvorfor er det vanskelig å si ifra når hestevelferden svikter? Ved å undersøke sosiale og psykologiske barrierer håper forskerne å redusere taushetskulturen og dermed bidra til større fellesskap i ryttermiljøet og økt legitimitet for hestesporten.

– Stiftelsen har store forventninger til årets prosjekter innen samfunnsvitenskap og humaniora. De tar opp aktuelle spørsmål og har en forbilledlig samarbeidsform mellom forskning og sport, med tydelig fokus på hestevelferd. Det blir spennende å følge resultatene, sier Lina Bengtsson, forskningssekretær i Stiftelsen Hestforskning.

Innen veterinærmedisin, husdyrvitenskap og teknologivitenskap (VHT) bevilges midler til fire nye prosjekter. Tre av dem ser på forbedrede diagnostiseringsmetoder som kan bidra til økt hestevelferd dersom riktig diagnose kan stilles raskere og føre til riktig behandling. Det fjerde prosjektet handler om hvilken rolle hestens gener i MHC-komplekset spiller for mottakelighet for infeksjonssykdommer.

Det første prosjektet om forbedret diagnostisering er et samarbeidsprosjekt som fokuserer på hester med EMS (Equint metabolsk syndrom), som er knyttet til høye insulinnivåer. Den nye metoden bygger på hestespesifikke analyser av C-peptid og forventes å gi et mer pålitelig bilde av om forhøyede insulinnivåer skyldes økt produksjon eller nedsatt evne til å omsette insulin hos den enkelte hest.

Det neste prosjektet vil forbedre diagnostisering av halthet ved å se på effekten av longering, bøyeprøve og lokalbedøvelse på graden av halthet. Dette fordi objektive analysemetoder har avslørt svakheter i tradisjonelle halthetsutredninger som kan føre til feil diagnose.

I det tredje prosjektet skal det utvikles en rask, kostnadseffektiv og sensitiv analysemetode for å påvise bendelorm hos hest, ved hjelp av teknikken Loop-mediert isoterm amplifikasjon (LAMP) for å påvise DNA fra bendelorm i hestemøkk.

Det fjerde prosjektet vil undersøke hvordan hestens immunforsvar påvirkes av arvemateriale og variasjon i den delen av genomet som kalles Major Histokompatibilitetskomplekset (MHC). Prosjektet vil bruke avanserte DNA-sekvenseringsmetoder for å kartlegge variasjon i MHC-komplekset hos hest og forstå hvilke genvarianter som øker eller reduserer risikoen for infeksjonssykdommer. Resultatene kan i fremtiden brukes både i avlsarbeid og til mer effektive behandlinger.

– Årets prosjekter kan på flere måter forbedre hesters helse og velferd gjennom bedre diagnostikk og mer presis kunnskap om den enkelte hests forutsetninger og sykdomsbilde, noe som vil gi viktige verktøy i fremtiden, sier Lina Bengtsson.

Nye prosjekter som får midler:

  • Å definere og gradere harmoni: mot en supplerende bedømmingsprotokoll i tråd med god hestevelferd ved dressurkonkurranser (Elke Hartmann, SLU)
  • Ytringsatferd for dyrevelferd i ryttersport (Hans Erik Næss, Høyskolen Kristiania og Susanne Johansson, GIH)
  • Forbedret diagnose og monitorering av insulindysregulering – hestespesifikke analysemetoder for insulin og C-peptid (Emma Margareta Strage, SLU og Hege Brun-Hansen, NMBU)
  • Hvorfor rammes enkelte hester av infeksjoner når andre i flokken utvikler immunitet? (Tomas Bergström, SLU)
  • Forstyrrende faktorer ved halthetsutredning hos hest (Emma Persson-Sjödin, SLU)
  • Forbedret bendelormdiagnostikk med LAMP PCR (Carl Peter Halvarsson, SLU)

Pågående prosjekter som får videre finansiering: 

I tillegg til de nye prosjektene er det også 12 pågående prosjekt som får fortsatt finansiering. Av de pågående prosjektene er det fire svenske, ett norsk og sju samarbeidsprosjekt mellom landene. 

  • Antibiotika i hesteavlen - ett dobbeltegget sverd som truerr framtidens hester? (Johanna Lindahl, Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA) och Anne Margrete Urdahl (Veterinærinstituttet, Norge)
  • Øyeløse hester – maskinlæring for å undersøke den gåtefulle genetikken bak mikroftalmi hos hest (Sofia Mikko, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU))
  • Hva veterinæren ikke ser - implementering av video for smartovervåkning av hestar (Johan Lundblad, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU))
  • Smertefull infeksjon i hornhinnesår hos svenske hester; forekommende bakterier, sopper, resistensmønster og prognose for heling. (Lena Ström, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU))
  • Velferd og atferd hos unge konkurransehester som holdes i ulike system om sommeren, (Morten Tofastrud, Universitetet i Innlandet (INN)), på særskilte vilkår.
  • Gi hesten en stemme - Hestevelferd og eierbevissthet (Grete Jørgensen, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) och Karin Morgan, Ridskolan Strömsholm)
  • ”Hestefolk er vant til å ta et tak": Arbeidsgiveres og rytteres syn på ferdigheter og egenskaper som utvikles i ridemiljø (Maria Ek Styvén, Luleå Tekniska Universitet (LTU))
  • EHV-1 i Sverige og Norge (Susanna Sternberg, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) och Cecilia Wolff, Norwegian Veterinary Institute (NVI))
  • Rundt og rundt i sirkler – på tide å komme videre med haltheltsdiagnostikk ved longering (Emma Persson-Sjödin, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Anne Selven Kallerud, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU))
  • Raskere og bedre sårheling ved bruk av autologe hudkomponenter (Cathrine Fjordbakk, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) och Dylan Gorvey, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU)), på særskilte vilkår.
  • Kan vi forbedre rideferdigheter og hestevelferd gjennom trening av ryttere uten hest? (Maria Terese Engell, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) och Anna Byström, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU))
  • Spesialutlysning kaldblods travhest. Innavlsdepresjon hos kaldblodstraveren – kalde sannheter om et hett spørsmål (Susanne Eriksson, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Peer Berg, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU))

For mer informasjon

Stiftelsen Hästforsknings nettside

Lina Bengtsson, forskningssekretær
070 309 84 54
lina.bengtsson@lantbruksforskning.se