Norsk Hestesenter intervjuer forskeren en desembermorgen. Teamet jobber nå med å analysere arbeidet fra sommeren, gjøre justeringer og planlegge en ny sommer med feltarbeid. 

– Vi ønsker å finne ut hva hestene gjør når de ikke er sammen med mennesker. Hvor mye står de stille? Hvor mye tid bruker de på fôropptak? Og hvordan er den sosiale atferden – klør de hverandre, leker, eller holder seg for seg selv? forteller Morten Tofastrud. 

For å få svar, brukes GPS-halsbånd og akselerometre som registrerer bevegelse og retning i tre plan – hele ti ganger i sekundet. Dataene kobles med video og maskinlæring for å tolke atferd med høy treffsikkerhet. Gjennom bruk av denne teknologien skaffer forskerne seg svært mye data om hestenes bevegelser og atferd. Dette gir innsikt som ville vært umulig å få ved å observere hestene direkte, uten å forstyrre dem. Dette er særlig aktuelt for hester, som ofte er mer kontaktsøkende enn andre husdyr.  

Foto: holdvurdering av hest i felt. 

I tillegg tas prøver av møkk for å måle kortisolnivåer, som sier noe om stress og velferd.  

– Vi ser på sammenhengen mellom atferd og fysiologiske reaksjoner. Noen studier tyder på at hester kan ha høyere kortisolnivå på beite enn i stall, men hvorfor? Det vil vi undersøke nærmere, sier Tofastrud. 

I prosjektet ser Tofastrud på årsgamle kaldblodstraverhingster fordelt på seks ulike beiter. Noen går i flokk med kjente individer, andre med fremmede. Det kunne se ut som noen hester gikk noe ned i hold, men tok seg opp igjen senere på sommeren. Hestene bruker gjerne litt tid på å sette rangorden, De kan også bruke tid på å orientere seg og til og med være litt redde på et nytt sted. Alt dette går utover matinntaket. Beitekvaliteten har også betydning, men den er ikke undersøkt i dette prosjektet. En person i prosjektet har stått for holdvurdering før og etter beiteslipp, for å standardisere dette så mye som mulig. 

Feltarbeidet i prosjektet skjer fra slutten av mai til august, med en noe kortere sesong for de som beiter i fjellet.  

Selv om prosjektet har hatt et godt samarbeid med hesteeiere og travtrenere så langt, har det ikke vært bare enkelt å finne hester til studien, siden noen hesteeiere er skeptiske til at hesten skal gå på beite med halsbånd på seg. Dette gikk veldig bra for hestenes del, men var mer utfordrende for utstyret. 

– Hestene rev av hverandres halsbånd litt oftere enn vi hadde håpet på, så neste sesong må vi modifisere utstyret, smiler Tofastrud. Prosjektet er bare halvveis og flere justeringer skal gjøres før neste sesong.  

Hvorfor er dette viktig? 
Hesten er et dyr vi holder for å være i bevegelse. Men hva skjer når vi ikke ser? Denne forskningen gir oss kunnskap som kan fortelle oss mer om hestens velferd og også hjelpe oss å tilpasse miljøet til hestens behov. Etter neste sommer vil Tofastrud og teamet hans bruke 2027 på å avslutte prosjektet og dele resultatene.  

Les mer om forskningsarbeid på www.hastforskning.se