Krigen på Starum

Den 9. april 1940 var det lite militær aktivitet på Starum, men leiren var oppmøtested ved mobilisering. Kaptein Onesimus Andersen ledet mobiliseringen av 2. landvernskompani, og meldte allerede om kvelden 9. april at arbeidet var i gang. Tyske fly over bygda forstyrret det, og depotet ble flyttet til Østre Toten Festivitetslokale. Om kvelden 12. april var depotet tømt, og 280 mann var kampklare.

Tyskerne kom til Starum en kveld i slutten av april. De ble møtt av oppsynsmann Arne Moe, som bodde like ved leiren. Han fortalte senere at de var svært høflige da de ankom. I regimentshistorien til den tyske 163. infanteridivisjon står det at avdelingen ble godt mottatt på Østre Toten. Andre naboer har fortalt om mye skrik og støy i den tiden tyskerne kom.

Om lag 500 soldater fra Infanteriregiment nr. 310 ble forlagt til Starum i første omgang. Regimentssjefen, oberstløytnant Werner Wachsmuth, var veteran fra første verdenskrig og lidenskapelig opptatt av ridning. Han ble stadig observert på rideturer, og det ble anlagt feltrittløype fra Starum og utover bygda i retning Lensbygda.

Leiren bak gjerdet

Med okkupasjonen kom væpnet vakthold og streng disiplin. Leiren ble gjerdet inn, og man måtte vise legitimasjon for å passere gjennom den. Naboene fikk passersedler, men det er fortalt at noen unggutter tok sjansen på å lure seg inn gjennom åpninger i gjerdet.

Bygningene skiftet rolle. Salbua ble tatt i bruk som latrine. Den gamle sykestallen ble bygd om til beboelsesrom, og det gamle stabburet ble brukt som arrest. Furasjemagasinet, som i dag er kontorbygget til Norsk Hestesenter, var kjøkken og spisesal.

Det ble bruk for flere arbeidsfolk fra bygda: på kjøkken, med vask, med pakking av fallskjermer og på kontor. I et av de gamle vognskjulene arbeidet kvinner med å sette inn seletøy med lærolje.

Okkupantene tok gjerne kontakt med nabolaget, og ikke alle var fornøyd med det. Folk ble forsiktigere med hva de sa og hva de lot stå framme. Sensommeren 1941 måtte radioapparatene leveres inn, og bare medlemmer av Nasjonal Samling fikk beholde dem. Å lytte på sendingene fra London var straffbart. Det hendte at tyskere gikk rett inn i husene. Som regel ville de kjøpe egg eller annen mat. Én historie som er fortalt videre, handler om en ung gutt som kom til Starum for å selge egg. De var innpakket, men viste seg å være poteter. Gutten ble rullet i maling.

Starum var forlegning og rekreasjonsleir for soldater på veg til og fra Østfronten. Det ble også trent i hinderløype og håndgranatkasting, i området ved den nordvestre delen av dagens travbane. I leiren var det krigsfanger fra Østeuropa. Mot slutten av krigen merket naboene at vaktholdet ble strengere og at det gikk soldater overalt i skogen: to krigsfanger hadde forsøkt å flykte.

Det lille ridehuset

Norske snekkere bygde et ridehus for okkupantene under krigen. Det står fortsatt og er det minste av de tre ridehusene på anlegget. Bygget er i daglig bruk og fikk ny fasade i 2025.

Freden og månedene etter

Krigens slutt ble relativt udramatisk. Det ble observert soldater med røde luer i skogkanten og på gårdsvegene – engelske fallskjermjegere. Også Hjemmestyrkene kom fram og deltok i arrestasjonen av norske nazister. Det var mye folk på Starum i de dagene; det er antydet opp mot 10 000, også norske kvinner og barn som kunne ha tyske fedre.

Tyskerne tok krigens slutt med fatning. Det ble drukket mer alkohol enn vanlig, og skutt litt i lufta. Naboer har fortalt at gardshestene ble urolige under våronna, fordi det gikk av så mange miner og granater på jordene.

Tyskerne fikk kjøre ut av leiren med møkklass, og det var sterk mistanke om at de skjulte noe under møkka. Det skal ha vært brennevin, som ble solgt eller byttet ute i bygda. En tysk soldat skal ha byttet bort en hest mot fem brød.

Starum var interneringsleir fra krigens slutt. Tyskerne styrte leiren til dels selv innvendig, med en god del restriksjoner: i utgangspunktet skulle all intern transport foregå med hest og kjerre, med unntak for ambulanser. De siste rundt 60 tyske soldatene forlot Starum i februar 1946.

Razziaen 20. september 1945

Det gikk rykter om at de tyske offiserene fortsatt levde i gode kår på Starum, med god mat og fint brennevin, mens nordmenn levde på rasjoner. Det var da 1 200 tyske soldater igjen i leiren, i hardt fysisk arbeid ute i bygda.

Den 20. september 1945 stormet rundt 40 militærpolitifolk leiren. De internerte måtte stille opp i regnet mens leiren ble ransaket.

Sersjant Ragnvald Isaachsen kjente seg ikke igjen i framstillingen. Han var pionerkontrollør på Starum og hadde ansvar for tyskerne, som var satt i arbeid med vegbygging, vedhogst og opprydding. Isaachsen skrev et langt leserinnlegg i avisa «Velgeren», med denne overskriften:

I innlegget gikk han imot bildet av overflod: rasjonene var etter hans mening for små for tungt arbeid, møblene hadde tyskerne skaffet seg under okkupasjonen, og kinolokalet var innredet under krigen og brukt med de alliertes tillatelse. Selve razziaen kalte han «et skoleeksempel på rot og slett ledelse», og han skrev at den ble foretatt uten de alliertes tillatelse. Redaktør Alf Rønning i «Velgeren» svarte ham.

Det ble funnet en del som ikke skulle vært hos tyskerne, men aksjonen avdekket antagelig ikke omfattende kriminalitet.

Bilder

Norsk Hestesenter har ingen fotografier fra okkupasjonsårene på Starum. Bildene under viser to av bygningene som hadde en rolle i de årene.

• 

• 

Les mer

• Rassiaen på Starum i 1945 – Gjøviks Blad. Jon Olav Andersens artikkel om razziaen 20. september 1945, bygd på sersjant Ragnvald Isaachsens leserinnlegg. Åpen å lese
• Rune Anders Mo, «Etterkrigstid på Starum», i Mjøsmuseets årbok 2023, s. 50–69