Dette er en situasjon alle involverte synes er veldig trist.

I desember fikk vi resultatet etter drektighetsundersøkelsen av den ene hoppa Svangstu Fardølen hadde bedekt i vårstasjon hos Odd-Arne Myromslien. Det viste seg at den var drektig (og har nå nedkommet med et hoppeføll). Myromslien orienterte i forbindelse med slippet i Sikkilsdalen at han hadde bedekt og alt hadde sett normalt og greit ut. Vi visste derfor at Svangstu Fardølen evnet å bedekke, men vi visste ikke at han ikke ville evne å befrukte tilstrekkelig. Svangstu Fardølen fulgte opp hoppene sine slik hingster skal, påviste brunst og red på de, men det resulterte ikke i drektighet i fjellhamna. Det er ikke mulig ut fra det vi vet så langt, å fastslå hva som er den direkte årsaken til dette resultatet. 

Dølahesten har i utgangspunktet ikke et fruktbarhetsproblem, derfor er det så langt ikke iverksatt spesielle undersøkelser eller tiltak for nye hingster før slike slipp. Til det ville antagelig kostnaden bli større enn gevinsten. Og sannsynligheten for at Svangstu Fardølen ville blitt fanget opp dersom man hadde tatt f.eks. en sædprøve av han før slippet, er ikke entydig. En sædprøve kan kun gi noen indikasjoner. Den forteller ikke alt. Det er drektighetsundersøkelsene av bedekte hopper som gir fasiten. 

Det er ønskelig å bruke treårshingster i fjellet for å få de inn i avlen, men med det følger det selvsagt en risiko for at ikke alt fungerer. Vi kan kun observere at hingsten bedekker, men vi kan ikke fange opp en som ikke befrukter før langt ut i sesongen. Kun der hoppene følges opp fortløpende med eggløsningskontroll og drektighetskontroll etter hver brunst vil dette være mulig. Vi må heller ikke glemme at noen hopper trenger flere brunster for å bli drektige, det er innenfor det normale. En indikasjon fikk vi likevel, for mange hopper var brunstige utover i august, men noe sikkert svar hadde vi ikke før det ble gjort drektighetsundersøkelser etter inntak. Da finner vi alltid noen tomme hopper, uansett hingst, i gjennomsnitt 30-40 %. Det er alltid leit når ei hoppe ikke blir drektig, men det største tapet her er nok for populasjonen som helhet. Flokken til Svangstu Fardølen alene utgjorde ca 8% av alle bedekte dølahopper forrige sesong.

Avgiften man betaler er for beite, tilsyn og mulighet for bedekking - å slippe i fjellet gir dessverre ingen føllgaranti, selv om vi alle ønsker at en sommer i fjellet skal resultere i et føll året etter. Man betaler derfor hele avgiften, selv om hoppa ikke blir drektig.

Vi som sitter med ansvaret for slippene tar selvsagt med oss erfaringene videre når vi tilrettelegger for senere sesonger. Du kan lese mer om tiltak for 2019 her.

Svangstu Fardølen ble i 2019 godkjent for videre bruke i avlen.