Norsk Hestesenter har testet velferdsmåling på egne hester

Fra teori til praksis på Starum

I fjor høst fikk Norsk Hestesenter besøk av Essi Wallenius og fagpersoner fra Kaustinen i Finland, som ga opplæring i et forskningsbasert system for å måle hestevelferd. Systemet bygger på det internasjonalt anerkjente Welfare Quality®-rammeverket og vurderer hestens velferd ut fra fire hovedområder.

Nå har vi tatt skrittet videre og gjennomført protokollen på våre egne hester ved Norsk Hestesenter.

– Det var spennende å bruke verktøyet på hester vi kjenner godt fra før. Protokollen ga oss likevel nye perspektiver og avdekket detaljer vi kanskje ikke hadde tenkt over i det daglige, forteller Christien Kloos ved Norsk Hestesenter.

Hva blir vurdert?

Protokollen undersøker hestens velferd systematisk gjennom fire hovedområder:

God fôring handler om mer enn bare å gi hesten mat. Her vurderes hestens hold ved hjelp av en standardisert holdvurderingsskala, tilgang til friskt vann, og om grovfôrtilgangen er tilstrekkelig. Er hesten for tynn, for fet, eller i passe hold? Har den fri tilgang til vann, og er vannet rent?

Godt oppstallingsmiljø omfatter hestens fysiske omgivelser. Vurderingen ser på om hesten har mulighet for fri bevegelse, om den har tilgang til tørr og ren liggeplass, og om den er beskyttet mot ekstreme værforhold. Antall timer på utegang og tilgang til beite registreres også.

God helse er kanskje det mest omfattende området. Her gjennomføres en klinisk undersøkelse der man ser etter hudskader, hevelser i ledd og ben, hovproblemer, og tegn på gnaging av man og hale. Utflod fra nese og øyne registreres, og hesten observeres for halthet, hoste og andre sykdomstegn. I tillegg gjennomføres en grundig munnundersøkelse etter Tuomola-metoden, der man ser etter sår og skader som kan skyldes bitt eller tannproblemer. Hestens smerteuttrykk vurderes ved hjelp av Horse Grimace Scale – en metode der man leser hestens ansiktsuttrykk for å avdekke tegn på smerte.

Normal atferd handler om hestens mentale velferd. Her observeres hestens mulighet for sosial kontakt med andre hester, forekomst av stereotypier som veving eller krybbebiting, og hvordan hesten reagerer ved påsaling. Relasjonen mellom hest og menneske vurderes også – er hesten trygg og tillitsfull, eller viser den tegn på frykt?

Nyttige erfaringer

– Det som overrasket oss mest var hvor systematisk og grundig protokollen er. Den tvinger deg til å se på hesten med nye øyne og stille spørsmål du ellers kanskje tar for gitt. For eksempel ble vi mer oppmerksomme på hvordan hestene samhandler i grupper, og på små tegn som kan indikere ubehag, sier Kloos.

Særlig munnundersøkelsen og bruk av Horse Grimace Scale opplevdes som verdifulle verktøy.

– Mange hesteeiere er ikke vant til å undersøke hestens munn selv, men med riktig opplæring er dette noe alle kan lære. Og det å kunne lese smerteuttrykk i hestens ansikt gir oss mulighet til å fange opp problemer før de blir alvorlige, legger hun til.

Resultatene fra vurderingen vil bli brukt som grunnlag for å evaluere og eventuelt justere rutiner ved senteret.

Nordisk samarbeid om hestevelferd

Norsk Hestesenter samarbeider med Wången i Sverige gjennom Interreg-prosjektet «På farten», som har som mål å identifisere hestenæringens behov i grenseregionen og utvikle relevante kurs og utdanninger.

– Hestevelferd har vært et gjennomgående tema i dette samarbeidet. Vi ser nå på muligheten for å utvikle et felles nordisk kurs i hestevelferd, der den finske protokollen vil stå sentralt. Dette vil gi hesteeiere og fagfolk i hele Norden tilgang til en objektiv og forskningsbasert metode for å vurdere hvordan hestene deres faktisk har det, sier prosjektleder Gunn Elisabeth Skullerud.
Kurset utvikles i samarbeid med Kaustinen og bygger på samme metodikk som Norsk Hestesenter har fått opplæring i.

Veien videre

Norsk Hestesenter vil fortsette å bruke protokollen som en del av sitt kvalitetsarbeid, og ser frem til å dele erfaringene med resten av hestenæringen.

– Målet er at flere skal få tilgang til dette verktøyet. God hestevelferd handler ikke bare om å følge regelverket, men om å forstå hestens behov og kontinuerlig jobbe for forbedring. Denne protokollen gir oss en konkret måte å gjøre det på, avslutter Kloos.