Forskning: Undervisning av ryttere

Instruksjon av ryttere er komplekst, siden ridelæreren må være oppmerksom på både hest og rytter. Forskningsprosjektet «Rytterfølelse i praksis – hvordan man underviser ryttere» studerer hvordan ridelærere instruerer rytterens bruk av hjelpere i momenter der hesten skal utføre en eksakt bevegelse/øvelse.

Studien inkluderer ti ryttere, fem i Sverige og fem i Norge, som rir to hester hver for to ulike ridelærere. I forlengelsen av undervisningen blir ridelærerne intervjuet om sin undervisning, og rytterne blir intervjuet om sin forståelse av instruksjonen som blir gitt. Fem av våre studenter på Ridelærer 2, og to av lærerne på ridelærerstudiet ved Norsk Hestesenter, har deltatt i studien på norsk side. I Sverige har det samme opplegget blitt gjennomført på Ridskolan Strömsholm.

Forskningsprosjektet ledes av Anna Byström ved SLU i Sverige, sammen med Sigrid Lykkjen fra NMBU i Norge. I tillegg medvirker Agneta Egenvall fra SLU, Susanne Lundesjö-Kvart fra SLU, Maria Terese Engell fra NMBU og Marie Eisersiö fra SLU.

Måling med sensorer

I øvre ridehus på Starum er Maria Terese Engell, en av forskerne i prosjektet, i full sving med å feste sensorer på ny rytter. – Vi har ni sensorer til sammen. På hesten festes det sensorer på hode, manke, kryss og alle beina, i tillegg til at de rir med tøyler som har tøylemåler på begge sider. På rytteren har vi sensorer som måler bryst og bekken. Engell plasserer rytteren i en innretning som hun selv utviklet i sin doktoravhandling.  – Det er stol, «stancestol», som fikserer rytteren i en stilling slik at det kan lages en nullposisjon, «stance-fil», av rytteren. Da kan vi sammenligne posisjonene rytteren velger mens de rir, med en stilling som viser vertikal posisjon, eller nullposisjon, forklarer Engell.

Under rideøkten sender sensorene kontinuerlig informasjon til dataprogrammet EquiMoves, i tillegg blir undervisningen filmet fra ulike vinkler. Engell forteller at kvalitativ analyse blir kombinert med objektive målinger av hestens og rytterens bevegelsesmønster, samt at videoene blir analysert.

Studien vil gi ny kunnskap om pedagogikk og læring i rideundervisning, og erfaringene fra studiene kan anvendes til fortsatt forskning om hvordan man kan forbedre undervisningen. – Vi ser dette fra et pedagogisk perspektiv; hva sier instruktøren – og hvordan tolker eleven informasjonen? Hvordan dette samspillet fungerer mellom hest, trener og elev har alt og si for læring, sier Engell.

Hestene har sju sensorer på seg som registrerer bevegelsene, og her ser vi sensoren på krysset til hesten Zara. Sensorene er ikke ubehagelige for hestene på noe vis.

Forskning på Starum

Engell er engasjert og syns det er gøy med forskning. – Jeg får stille spørsmål, og finne svar på en objektiv måte. Den grunnleggende motivasjonen min er hele tiden å få se to individer fungere veldig godt sammen, med utgangspunkt i god helse, velvære for hesten og god dyrevelferd, som igjen fremmer prestasjon.

Studenter og ansatte ved Norsk Hestesenter syns det er spennende å få delta i forskningsprosjektet, og Engell er også strålende fornøyd med dagene på Starum. – Det har vært fantastisk, vi har blitt tatt så godt imot, og det har vært positivt fra første stund. De flotte lokalene og området her er også veldig godt egnet for forskning, og det er flinke folk som bidrar her, smiler Engell.

Prosjektet ble innvilget støtte i 2020 og er av to års varighet. Etter forrige ukes studier på Starum er datainnsamlingen ferdig, og prosjektet går nå inn i fasen for bearbeiding og analyse.

Rytteren rir på et avgrenset område for instruktør, og filmes fra flere vinkler. Her ser vi Magnus Sæther i aksjon (student på Ridelærer 2) på hesten Dante. Hanne Dahl Lien underviser.