En forskergruppe ved Christian-Albrects-universitetet i Kiel i Tyskland jobber med å kartlegge hvor vanlig problemet hoderisting hos hest er, samt hvilke faktorer som eventuelt påvirker frekvensen av denne adferden, så som rase, bruk, oppstalling etc. De har gjennomført spørreundersøkelser hos hesteeiere i Tyskland, Sveits og Frankrike og fått inn mange tusen svar. Knut Egil Bøe, professor, NMBU, Cecilie Mejdell, seniorforsker, Veterinærinstituttet og Grete Meisfjord Jørgensen, forsker, Nibio oversatte spørsmålene fra den tyske Questback-undersøkelsen og gjorde noen tilpasninger til norske forhold - for å samle inn informasjon fra norske hesteeiere.

Når svarfristen utløp hadde det kommet inn hele 333 svar på spørreundersøkelsen om hoderisting hos hester i Norge, og forskerne takker for alle som tok seg tid til å svare.

Her presenteres noen foreløpige tall fra undersøkelsen. Senere kommer det en artikkel med en mer fullstendig gjennomgang av tallmaterialet, antagelig i februar 2021. Det planlegges også en populærvitenskapelig artikkel på norsk, basert på materialet fra den store europeiske undersøkelsen når det foreligger.

Det presiseres at det bare er bedt om svar fra hesteeiere som har hester som driver med hoderisting, og at det medfører at man ikke kan si noe om hvor vanlig hoderisting er - ut over om det er knyttet til visse hesteraser eller bruksområder. Hesteeiernes synspunkter på hvilke faktorer som utløser og påvirker graden av hoderisting gir imidlertid også viktig informasjon.

1. Hvilken rase hører hesten din til?
Majoriteten av hestene var varmblods ridehest (24,3 %) og varmblods/kaldblods travere (42,6 %), men også en rekke andre raser var representert (se figur 1).

2. Hvordan bruker du hesten?
35,4 % av hestene ble kategorisert som rene fritidshester mens 21,6 % var kategorisert som fritidshester med konkurranseambisjoner (se figur 2). 21,3 % deltok regelmessig i trav-/galoppkonkurranser og 18,0 % deltok regelmessig i ridekonkurranser.

3. I hvilken type stall holder du hesten din?
46,2 % av hestene ble holdt i boks inne, men i grupper ute på dagtid (se figur 3), mens 35,4 % ble holdt enkeltvis både ute og inne. Ingen ble oppstallet på spiltau.

4. Hvor lenge har hesten din drevet med hoderisting?
41,1 % av hestene hadde drevet med hoderisting i 1 – 5 år mens 20,7 % hadde drevet med det i mer enn 5 år (figur 4).

5. Når observerer du symptomene?
Hoderisting ble oftest (61,6 % av svarene) observert under arbeid (under rytter eller foran vogn etc.) men også under fri bevegelse og i ro (se figur 5).

6. Hvor ofte ser du at hesten rister på hodet?
47,4 % av hestene ble observert å riste på hodet sjeldnere enn daglig, mens 38,4 % ble observert å gjøre det daglig. De resterende (14,1 %) ble observert å riste på hodet flere ganger daglig.

7. Hvordan vil du vurdere graden av hoderisting?
29,7 % oppga grad 0 (påvirker ikke ridbarhet/kjørbarhet, 21,9 % oppga grad 1 (mindre og milde kliniske tegn, hesten er ridbar/kjørbar), 27,6 % oppga grad 2 (moderate kliniske tegn, hesten er ridbar/kjørbar med noen problemer), 18,9 % oppga grad 3 (ridbar/kjørbar men vanskelig å kontrollere), 1,5 % oppga grad 4 (ikke ridbar/kjørbar, ikke mulig å kontrollere) og 0,3 % oppga grad 5 (farlig med bisarre adferdsmønstre).

Av de 110 hesteeiere som kommenterte i hvilke situasjoner hoderistingen oppstod, nevnte rundt halvparten stress, frustrasjon og utålmodighet eller under trening med overganger og krevende øvelser.

Figur 1. Fordeling av hesterase på de innkomne svarene.

1. Hesterase.png

Figur 2. Hvordan brukes hesten vanligvis.

2. Bruk av hesten.png

Figur 3. Oppstalling.

3. Type stall.png

Figur 4. Hvor lenge har hesten drevet med hoderisting.

4. Drevet med hoderisting.png

Figur 5. Når observerer du hoderistingen?

5. Symptomer.png