Storgard og kirkegods

I oktober 2024 undersøkte en arkeolog fra kulturetaten i Innlandet fylke grunnen på Starum. Bakgrunnen var at Sivilforsvaret ville utvide aktiviteten sin her. Arkeologen fant kokegroper med brent stein rett ovenfor en av de gamle brakkene, og i skråningen opp i bakken mot det store ridehuset. Gropene viser at mennesker har vært her og sannsynligvis hatt bål, en gang mellom 500 f.Kr. og 1030 e.Kr.

Brevet fra 1345

Starum er første gang nevnt i et dokument datert 9. mars 1345. Der kunngjorde kannik Brynjulv Haraldssønn – en korsbror, senere prest på Toten – at en jordpart i «Storeim», som man antar er det samme som Starum, gikk til biskop Guttorm i Stavanger som oppgjør for en gjeld etter et testament. Parten ble verdsatt til tolv gamle mark, det vil si mark regnet etter eldre myntverdi. Brynjulv var sønn av en ridder på Hedmarken. De fleste som er nevnt i brevet, var geistlige.

Rune Anders Mo tar et forbehold om hvilken eiendom brevet gjelder: den kan godt ha vært småbruket Starum, gårdsnummer 77/10, som ligger litt sør for militærleiren. Også der finnes det kokegroper i jordet.

Eierne av Ronnerud

I 1374 gjorde sognepresten Andres Ogmundsson på Hoff et makeskifte med Sigurd Erikson: tre hefsedebol i garden Viker i Fluberg mot to hefsedebol i garden Ronnerud i Kvems sogn på Toten. Hefsedebol og hud er gamle mål på landskyld, altså på hvor stor en part i en gard var. I 1599 gikk en halv hud over fra fru Gjørvild Fadersdotter Sparre til Kronen. Hun var etterkommer etter Andres Ogmundsson, som var en stor jordeier. I 1657 var Kronen fortsatt eier.

Fra 1661 til 1750 står Oslo Hospital som eier av Ronnerud. Hospitalet ble grunnlagt i 1538, med bakgrunn i et fransiskanerkloster fra rundt 1290. Etter reformasjonen overtok kongen fransiskanernes eiendommer, og Oslo Hospital ble etter hvert en stor jordeier. Ole Hattebøl bygslet Ronnerud av hospitalforstanderen fra 1732.

Starum, Ronnerud og Fagerli

Navnet Ronnerud, eller Ronnogrud, kommer trolig av kvinnenavnet Rannveig eller Rønnaug. Garden hadde gårdsnummer 86 og skal ha vært tilnærmet det samme som dagens Starum. Navnet Fagerli kom i bruk rundt 1839, og Fagerli ligger rett nord for leiren, med adkomst tvert gjennom den. Mo skriver at Starum, Ronnerud og Fagerli trolig til dels var den samme eiendommen.

Ronnerud tilsvarer i dag grovt sett Offisersmessa, brakkegården og Underoffisersmessa, gårds- og bruksnummer 86/1. Det er de samme bygningene som Forsvaret overtok i 1896.

Slik ble jorda beskrevet

I 1669 står det skrevet om Starum:

I 1723 het det «Noget skog til brenne, måtelig sæter i utrasten, skarprendt og viss til korn». Dyrkingsjorda var ikke av den beste.

Madam Pedersen

Tonette Pedersen (1835–1925) kom fra Fåberg, dro til Christiania og ble gift med Hans Pedersen, som livnærte seg av å låne ut penger mot pant. Da han døde i 1874, overtok hun pantelånerforretningen, og i folketellinga i 1875 står hun oppført med yrkestittel pantelåner. I mars 1887 kjøpte hun Fagerli for 10 000 kroner, og i 1896 solgte hun Fagerli og sin del av Starumsletten til staten for 17 000 kroner, tinglyst 15. september. Samtidig ble dagens Fagerli etablert som et nytt bruk, der sønnen Johan like etter startet hotell og kafé.

Jon Olav Andersen, som har skrevet artikkelen om henne, refererer at lokalkjente har ment at hun fikk en god pris for den dårlige jorda på toppen av Starum, og at hun selv sikret seg den beste matjorda. Artikkelen opplyser at deler av framstillingen bygger på muntlige overleveringer.

Les mer

• Den mystiske Madam Pedersen – Gjøviks Blad. Jon Olav Andersens artikkel om Tonette Pedersen, fra Fåberg via Piperviken til Starum. Åpen å lese