Remonteskole og kvarterhest

Fra 1904 ble det holdt 45 dagers remonteskole på Starum – utdanning av hestene. Resten av året gikk hestene i arbeid på garden og i skogen. Samme år leverte Sørholte vognfabrikk i Stange militære kjøretøyer til Starum, sendt over Mjøsa med båt.

Hestene Trenkorpset brukte, skulle frakte forsyninger. Det var den delen av hesteholdet det ble stilt minst krav til: var de innkjørt, kunne de brukes. Kusken satt på lasset eller gikk ved siden av.

Kvarterhesten

Kvarterhesten var gårdens egen. Et utrederkvarter var en eiendom som mot godtgjørelse til eieren var pålagt å holde en tjenestehest. I fredstid gikk hesten i vanlig gårdsarbeid, og den kunne kalles inn til øving og mobilisering. Stamhestene var derimot eid av Forsvaret.

I 1913 hadde de sønnenfjeldske trenkompaniene 130 hester. Trenkorpset hadde 1 652 hester i 1920, og på 1920-tallet sto det rundt 110 hester i de fem stallene på Starum. Kvarterhestene ble kalt inn fra gardene, først og fremst på Toten.

Toten var et gammelt utrederdistrikt med lange tradisjoner for å avle hester til Kavaleriet, og hesteavl var en viktig næring i bygda. I 1908 ble Norfolk-Totning Klubben stiftet, med formål å avle en varmblodshest som kunne brukes både som gards- og militærhest.

Utmarsjen i 1917

Trenkorpset dro på mange og lange utmarsjer. I 1917 gikk en av dem til Gudbrandsdalen med 400 hester, en av de største militære øvelsene med hest som er gjennomført i Norge. Det ble kjørt med kompanibagasjevogner med forvogn og bakvogn.

Øvelsene ble som regel avsluttet med en større utmarsj i slutten av august, og mange skuelystne møtte opp for å se utkjøringen fra Starum.

Befalskurset

Hærens tren utdannet sitt befal gjennom et årlig hundredagerskurs på Starum. De som gjennomførte, ble korporaler, og de som var skikket og villige, kunne ta et nytt 30-dagers kurs året etter.

En av dem var Wilhelm Mohr (1886–1978) fra Fana ved Bergen, senere godseier på Storetveit og stortingsrepresentant for Landmandsforbundet 1919–1921 og for Høyre 1922–1924 og 1931–1933. I en bok om sitt liv skrev han at han fikk tildelt en hest som tilhørte Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad, og at han måtte ri den hjem igjen da tjenesten var over. I 1920 tok Jon Leirfall, senere stortingsrepresentant, befalskurs på Starum.

Blant de yngre offiserene som kom til Starum, var kompanisjef Abraham Paul Holm (1878–1964). Fra garden Rogneby på Kraby red den unge Bergljot Rogneby til Starum, og det endte med at hun ble gift med ham.

Vognmesterkurset

Trenkorpset holdt vognmesterkurs på Starum, med spesielle krav: vognmesterne skulle være yngre og «ikke svakelige» sersjanter. De hadde ansvar for hester, seletøy og vogner, og hesten måtte brukes riktig for ikke å bli skadet.

Kuskene skulle instrueres og lære å kjøre i kolonne. Vanligst var det i skritt, sjelden i trav, hvis ikke vognene var tomme. Deltakerne var som regel hestevant bygdeungdom som først hadde gjennomført rekruttskole på Starum. Halfdan Kolbjørnrud (1878–1940) fra garden Kolbjørnrud i Nordlia tok vognmesterkurset i 1906, ble senere forfremmet til furer og tjenestegjorde ved Valdres landvernsbataljon.

Fagerli

Hotelldriften på garden Fagerli ble startet like etter 1896 av Johan, sønnen til Tonette Pedersen, og til å begynne med var hotellet for de militære. I mellomkrigstida var Fagerli et lite handelssenter om sommeren, kalt «Nedre hotellet». Fru Engelund drev hotell, mannen butikk. Befalet på Trenkorpsets hundredagerskurs bodde der, og mange år senere hadde dørene i andre etasje fortsatt romnummer fra den tida.

På Fagerli holdt også fotograf Karen Henriksen til, i et bygg med skrått glasstak. Folk kom fra hele bygda for å bli fotografert. Der var det dessuten vaskeri og bakeri med stor stekeovn, og i gardsbygningen var det samlag med ølutsalg. På slutten av 1920-tallet annonserte Fagerli pensjonat i Aftenposten at de tok imot gjester om sommeren.

Mot 1934

I 1916 ble det nedsatt en trenkommisjon som skulle vurdere bruk av bil og jernbane i stedet for hest. To år senere ble det opprettet et automobilkorps under Treninspektøren. Den politiske situasjonen i mellomkrigstiden ga mindre interesse for militæret.

Hærordningen av 1933 besluttet at Trenkorpset skulle oppløses. Korpset ble nedlagt i 1934 og erstattet av Forsyningskorpset, og materiellet ble overført til feltartilleriet. Den daglige bruken av Starum leir var svært liten like før 1940.

Bilder

• 

• 

• 

• 

•