Hesteskolen mot slutten

Tyskerne etterlot seg rundt 26 000 hester i Norge. For å fore og administrere dem opprettet Hæren en hesteavdeling på Kontraskjæret ved Akershus festning, og der ble det fort for trangt. Valget falt på Starum, som lå i et av landets beste hestedistrikter og allerede hadde staller.

Fredag 19. september 1947 kom deler av Hærens skole i hestetjeneste til Bilitt stasjon med tog. Transportleder var sersjant Ottar Markeng, hedmarking, født i 1911 og en av de eldste blant befalet. Kaptein Odd G. Fjeldstad, den gang menig, husket at Markeng «dirigerte» og at soldatene sang. De hadde med seg 132 hester, og hele følget gikk opp til leiren om ettermiddagen.

Leiren var erklært klar til innflytting. Det de kom til, kaller Rune Anders Mo nærmest ubeskrivelig: rusten piggtråd, ødelagte vinduer og vegger, og de fleste byggene gjort om til forlegninger. Sommeren hadde vært varm og tørr, og Starum skal ha sett ut som en ørken med brunsvidde bakker.

Hestene gikk ute til slutten av oktober, fordi stallene ikke var i brukbar stand. Soldatene ble forlagt i brakker med 40 mann i hver. Spisesalen hadde tre vegger; den fjerde, mot nord, var dekket med halmsekker. Av og til måtte soldatene bære maten bort til ovnen og tine den opp for å få spist.

Bjart Ording

Den første sjefen var major Bjart Ording, som ledet skolen fra mai 1948 til han gikk av for aldersgrensen i 1955. Han kom fra Kavaleriet, var utdannet ved Krigsskolen og hadde vært norsk elev ved den militære rideskolen Strömsholm i Sverige. Før krigen var han adjutant for kong Haakon.

Ording tok sølv i feltritt med det norske laget under OL i Amsterdam i 1928. I 1951 ble han nordisk mester i sprangridning klasse A, 23 år senere og over femti år gammel. Året etter red han sprang i OL i Helsingfors. Etter 1955 var han hesteinspektør i Hærstaben, med rang som oberstløytnant.

Hva en kløvhest gjorde

Beltevogner og helikoptre hadde gjort hesten lite anvendelig til kavaleri og tren. Til å bære last var den fortsatt brukbar, i et land med fjell, skog, elver og mye snø.

En kløvsoldat hadde ansvar for to hester. Det ble kalt et kløvbeite: soldaten leide den første, med den andre bundet bak. Hver hest kunne bære 100 kilo, og de tyngste britiske kløvsalene veide 35 kilo tomme. Et kompani kunne bære ni tonn med kløvsal, og 24 tonn i kjerre eller slede. Fjordingen ble mye brukt – rolig, trygg og god til å ta seg fram i vanskelig lende.

I 1958 møtte Ording på en internasjonal ponnikonferanse i Bergen med kløvsoldater og fjorten fjordinger, og gjennomførte en kløvdemonstrasjon i krevende terreng. Ifølge Mo ble de omtalt som verdens beste kløvhester.

Aktiviteten var stor. I det første tiåret ble det gjennomført ni rekruttskoler, sytten remonteskoler på to måneder hver, tolv hovslager- og veterinærassistentkurs og fire omskoleringskurs. Til daglig hadde avdelingen 150–160 hester. Én vinter på 1950-tallet, da et kløvkompani var inne til repetisjonsøvelse, skal det ha stått over 250 hester på Starum. De sto ute, i snøstaller, med halmbunter og presenninger rundt og over seg. Ifølge Mo klarte hestene seg bra.

Mannen som ikke likte sild

På en av de første rekruttskolene møtte en ung mann fra Hedmarken. Første dagen ble det servert sild til middag.

Han havnet på depotet, ble ansatt der etter førstegangstjenesten, bodde på Messa og ble pensjonert 47 år senere. Hjem til Hedmark hadde han med seg Kongens fortjenstmedalje.

Mo skriver at det var svært lite gjennomtrekk blant dem som begynte i tjeneste på Starum, både sivile og militære. Veterinær Nils Sundby ble beordret dit 2. februar 1948 og rakk nesten femti års tjeneste på stedet.

St. Hans med fem tusen mennesker

Barna i nabolaget brukte området fritt, badet i Råskøddedammen om sommeren og gikk på ski om vinteren. Starum idrettslag ble stiftet 13. desember 1954, først og fremst som rideklubb for befal som konkurrerte, men etter hvert med ski og fotball. Leiren hadde egen avis, KLØVERN, med vitsesiden «Starum-knegg», og «The cowboy club of the Starum hill» holdt sin første fest i Samfunnssalen i Gjøvik 20. januar 1955.

Midt på 1960-tallet var St. Hans-feiringen blitt et stort arrangement. Oppland Arbeiderblad skrev at det hadde vært 5 000 betalende inne på området. Det ble satt opp ekstratur med ferga til Hamar etter båltenningen. Om ettermiddagen var det kjøring og ridning med hest for barn, tivoli, kiosktelt og hundedemonstrasjon. Høydepunktet var et «indianeroverfall» på en diligence i full fart, med kidnapping av en kvinne som ble reddet av kavaleriet.

Mot slutten

Skolen hadde tre navn: Hærens skole i hestetjeneste (HSH) fra 1947, Hærens skole- og øvingsavdeling i heste- og hundetjeneste (HSØH) fra 1952, og Hærens hesteskole (HHS) fra 1967.

Omorganiseringen i 1967 flyttet rekruttskolen og veterinærutdanningen til Kløvkompaniet ved Brigaden i Nord-Norge. Kompaniet var satt opp med 16 befal, 112 korporaler og menige og 124 hester. Brakka på Skjold der kløvsoldatene ble forlagt, heter fortsatt «Starum». Stortinget bestemte samtidig at antall hester i Forsvaret skulle settes til 1 000. Igjen på Starum sto remonteskolene – og stadig flere sivile hestekurs.

De første forslagene om å fjerne hestetjenesten kom i 1972. Den 29. mars 1984 behandlet Stortinget meldingen om hestetjenesten i Forsvaret, og hestetjenesten ble formelt nedlagt fra 1. januar 1985. Bemanningen på Starum var da sterkt redusert, og en stor del av befalet nærmet seg aldersgrensen.

Bilder

Fotografen Sigurd Bernhard Røisli dokumenterte Hærens hesteskole gjennom flere serier på slutten av 1940- og 1950-tallet. Bildene eies av Mjøsmuseet og ligger fritt tilgjengelig på DigitaltMuseum.

• 

• 

• 

• 

Les mer

• Søk på «Hærens Hesteskole Starum» i DigitaltMuseum – motiver fra skolen, de fleste tatt av Sigurd B. Røisli
• Kløv med fjordinger, november 1955 – serien på ti bilder
• Demonstrasjon av britisk kløvsal, juni 1949 – serien på tolv bilder
• Rune Anders Mo, «Etterkrigstid på Starum», i Mjøsmuseets årbok 2023, s. 50–69