Forsvaret bygger opp Starum

Vel hundre meter nordvest for Underoffisersmessa står et gammelt telthus. Det er antakelig det eldste huset på Starum. Et telthus var et lager for telt og annet militært utstyr. Huset regnes fra 1865. Rune Anders Mo skriver at det kan være flyttet hit fra Sukkestadsletta. Telthuset er navngitt på amtskartet fra 1868.

Det var misnøye blant de militære med forholdene på Starum. Innvendingene gjaldt dårlige forlegninger og for lite plass til å øve og manøvrere avdelingene. I budsjettproposisjonen til Stortinget for 1873 heter det:

Det endte med at leiren ble stående uten fast militær virksomhet. Kavaleriet ble overført til Gardermoen, sannsynligvis i 1877–78. Bønder på Toten skrev i 1879–80 og ønsket Starum gjenopptatt som øvingsplass for Oplandske Dragonregiment, uten å nå fram.

Den 1. januar 1889 ble det etablert et eget trenkorps i Hæren, en avdeling for transport og forsyning. Korpsets første eksersisplass ble besluttet lagt til Starum, som da lå ledig. Selve aktiviteten kom likevel ikke før forsommeren 1897, med den første rekruttskolen. Da hadde leiren ligget nedlagt i over tjue år.

En dag i leiren, 1897

Den 7. juli 1897 skrev en soldat på Starum brev til Aftenposten og undertegnet med soldatnummeret sitt, 473. Avisa trykte det to dager senere, under tittelen «Soldaterliv paa Starum». Riksarkivet har senere identifisert ham som korporal Wilhelm Mohr, student, utskrevet i Kristiania. Han er en annen enn den Wilhelm Mohr som dukker opp i Aulestad-historien på plakat 4 – den mannen var født i 1886 og var ti år gammel sommeren 1897.

Etter tre kvarters strigling kom vanningen, som det året var et problem: tørrværet hadde tatt på vannforsyningen, og det ble mye venting ved vanntrauene. Fra klokka sju til ni var det volteridning. Frokosten var melk og stomp. Klokka ti gymnastikk og sabelhugging, klokka halv ett middag, og etter middagsluren kjøring eller ridning til halv seks. Tappenstrek gikk klokka ni, rosignalet klokka ti.

Soldat 473 gikk hundredagerskurset for befal. Det begynte 6. mai og ble ikke ferdig før i slutten av august, og de siste tre ukene gikk med til utmarsj rundt Mjøsa. I leiren var det 68 kurselever og 70–80 attendagersrekrutter, i alt om lag 150 mann.

Den første sjefen

Den første sjefen for Trenkorpset het Hans Jacob Nørregaard (1832–1900). Han var artillerioffiser, men kom fra en tilværelse tett på hoffet: faren var understallmester ved det kongelige hoff, og han selv hadde vært kammerjunker, ordonnansoffiser hos kong Karl IV og senere adjutant hos kongen. I tjue år var han artillerikonstruktør, og han ble oberst fra 1. januar 1899.

Nørregaard etablerte kontor og stab på Starum samtidig med Trenkorpsets første rekruttskole i 1897. Det skal også ha vært han som foreslo at Forsvaret kjøpte eiendommen.

Kjøpet i 1896

Militæretaten leide først gårdsnummer 78, og kjøpte eiendommen i 1896 av Tonette Pedersen for 17 000 kroner. I tillegg overtok de gårdsnummer 86, den gamle eiendommen Ronnerud, som blant annet omfattet Offisersmessa, Annekset, brakkegården og Underoffisersmessa.

Navnet og grensesteinene

Trenkorpset ville «i tidens ånd» ha et nasjonalt navn, og tok derfor i bruk navnet Starum på leiren – trolig etter forslag fra Nørregaard. Navnet var eldre enn leiren: eiendommen er nevnt i et brev fra 1345, og amtskartet fra 1868 har tre plasser med navnet Starum.

En gammel etterkommer etter Tonette Pedersen har fortalt Rune Anders Mo at grensesteinene rundt Starum ble malt i norske farger i årene før 1905. På grensa mot Hveems skog står én av dem fortsatt, med svak rødmaling.

Bygging og bemanning

Trenkorpset satte opp staller, brakker, vognskjul og formagasiner, mest til sommerbruk. Lokale snekkere var med på brakkebyggingen på slutten av 1800-tallet. Gårdens egne hus ble tatt i bruk: låven, stabburet og hovedbygningen, som ble leirens offisersmesse.

Underoffiserskalenderen for 1901 lister opp hvem som holdt det hele i gang. Fanejunker Carl Ove Moe var oppsynsmann. Edvard Johannessen Buskum var salmaker, Johan Petter Johannessen Bakke skredder, Christian August Christoffersen hjulmaker, Johannes Pedersen Hilstad hovslager og Karl Hansen skomaker.

Moe kjøpte en av nabogårdene i 1902 og ble tilknyttet Starum resten av livet. Hilstad var smed og sjef i smia i mange år.

Leiren ga også lønnet arbeid til folk i bygda, og særlig til kvinner – på kjøkken, med vedlikehold og med vask. Mo nevner sin egen oldemor Marit Hansen (1850–1932) og datteren Olga, som arbeidet både på kjøkkenet og med vask av klær for de militære.

Ringvirkninger

Rundt 1895–96 ble det anlagt en steinbrygge nedenfor den nedlagte garden Austad, tiltenkt og brukt til militær transport over Mjøsa. Da Skreiabanen åpnet i 1902, gikk mye av trafikken ved Bilitt stoppested til og fra Starum. Bilitt ble som det første av stoppestedene oppgradert til stasjon i 1913, og det ble bygd et langt sidespor der godsvogner kunne lastes.

Trenkorpsets eget merke var et kjerrehjul med korslagte sabler under: hjulet symboliserte transport, sablene at det var en militær avdeling. Merket ble tatt i bruk igjen av korpsets etterfølger på 1980-tallet.

Les mer

• En hilsen fra militærleiren i 1897 – Gjøviks Blad. Brevet korporal Wilhelm Mohr sendte Aftenposten fra Starum 7. juli 1897, med en time-for-time-skildring av dagen i leiren. Åpen å lese