Eksersisplassen kommer

Det er noe usikkert når Oplandske ridende jegerkorps la øvelsene sine til Starum. 1820-tallet har blitt antydet, og Rune Anders Mo viser til at Toten eskadron skiftet sjef sommeren 1820, da rittmester Johan Fredrik Næser overlot tøylene til rittmester ridder Carl Jacob Berg. Øvelsene ble flyttet fra Sukkestadsletta ved Lena. Grunnen var sannsynligvis et pålegg om at øvelsene skulle foregå i nærheten av kvarterene til hestene, med tanke på fôring og kort veg hjem igjen. Øvelsene varte på den tiden bare noen få dager, gjerne søndager, og det ble spart penger ved at kvarterene selv holdt fôret.

Sikkert er at Oplandske ridende jegerkorps flyttet til Starum i 1851.

Tapre Toten

Ved armereduksjonen i 1818 ble kavaleriet sterkt redusert. Omorganiseringen førte til at Oplandske ridende jegerkorps ble opprettet med fire eskadroner, én av dem Toten eskadron. Avdelingen fikk kallenavnet «Tapre Toten». Fra 1887 ble Toten eskadron et linjekorps i Oplandske kavalerikorps.

Oppland Dragonregiment ble kalt «Bonderegimentet». Korporalene ble nesten uten unntak rekruttert fra gardene utover Toten og flatbygdene, og store deler av offiserskorpset kom også fra bygdene. Sjefen for en eskadron hadde som regel graden rittmester.

Å ride for kvarteret

I 1663, under kong Frederik 3., ble det opprettet et nasjonalt norsk rytteri. 1 096 av kronens garder, utrederne, ble utlagt til rytterhold. Det ble tinglyst en heftelse på garden om plikt til å utruste soldat og stille hest. Utrederne fikk 20 riksdaler for å holde hest, gevær, sal og tøy, og gardene – kvarterene – skulle sørge for rytternes underhold. Dette var begynnelsen på et utredervesen som varte i over tre hundre år.

Det var ordningen med utrederkvarter som ble formelt opphevet i 1984. Selve kvarterhestordningen besto. Under stortingsdebatten 29. mars 1984 slo Ottar Gravås fast at «Kvarterhesteordningen vil også bestå», og komiteens flertall forutsatte at Landbruksdepartementet skulle føre den videre. De siste kvarterhestene sto i rullene til årsskiftet 1996/97.

Til ordningen hørte også en forsikring. Dragonforordningen av 1692 krevde et årlig beløp innbetalt til dragonkassene, til hjelp for utredere som på grunn av sykdom, alder eller ulykke måtte skaffe ny hest. I 1704 ble reglene endret, slik at utrederne ordnet hjelpen ved gjensidig understøttelse: hvert kvarter betalte til en hestehjelpskasse, som ble brukt til å skaffe ny hest når en hest måtte avlives. 14. oktober 1711 regnes som stiftelsesdagen for hestehjelpskassene, og Mo skriver at dette i realiteten var Norges første forsikringsordning.

På Toten hadde kompaniet 25 kvarter. I begynnelsen var utrederplikten en belastning for gardene, men det ble etter hvert både tradisjon og status å «ride for kvarteret», det vil si at både dragon og hest kom fra samme gard. Det var «gromt» å ha «jægerhest» i kvarteret, og det var årlig visning og inspeksjon, både på faste steder og på garden. Da et navneopprop ble holdt i en av eskadronene i Oplandske Dragonregiment på 1930-tallet, var det nær 100 prosent de samme familienavnene som på mannskapslista mer enn hundre år tidligere.

Øvelsesdagen etter ordren fra 1811

Antallet øvelsesdager varierte. I 1811, før øvelsene kom til Starum, ble det beordret troppsvis øvelse til hest i 8–10 dager i året, og man forsøkte å unngå tider på året da bøndene hadde stort behov for hestene. Øvelsesdagen startet til hest klokka fire om morgenen og varte til klokka tolv. Deretter var det hvile både for dragoner og hester. Om ettermiddagen var det ei kort fotøkt og inspeksjon, og resten av ettermiddagen gikk til puss og vedlikehold av utstyret. De måtte likevel holde seg på plassen, og kontrollen var streng.

Slik så bygda det

Jens Raabe (1861–1939) skrev om leirlivet på Starumsletten i boka «En storbygd. Kulturskildringer fra Toten» fra 1905, i et avsnitt om en manns tidligste minner:

Raabe skrev dette flere tiår etter at kavaleriet forlot Starum. Skildringen er dels barndomsminner – «oss barn» på tribunen – og dels frasagn, det som ble fortalt i bygda. Han har også med frasagn om offiserer som red hjem fra fest hos Torkel Majer tidlig om morgenen, tunge i hodet: om løytnant N ble det sagt at de fant ham sovende i grøfta ved siden av sabelen, og om «kaften» S at han baula så morskt at de hørte ham helt til Hattebøl.

Kartet fra 1868

Kaptein F. C. Sejersted i Generalstaben tegnet i 1868 et amtskart over «Oplandske ridende Jægerkorpses Exercerplads STARUMSLETTEN». På det høyeste stedet inne i leiren står det «Pavillion», med en merknad om at høyden er målt med lommebarometer. Høyden skal være 315 meter over havet.

På kartet er også Skrædderstua tegnet inn. Den lå på Skogholt i Hombskogen, og der skal det ha bodd en skredder som sydde for de militære. Mo skriver at skytebanen lå like nord for garden Fagerli og strakte seg i retning øst–vest. Tre steder på kartet bærer navnet Starum.

Carsten Christian Anker, sjef fra 1874

Carsten Christian Anker (1817–1898) var sønn av generalmajor Erik Theodor Christian Bernhard Anker (1785–1858). Gjøviks Blad skriver, med Rune Anders Mo som kilde, at det var faren som var den første sjefen for jegerkorpset på Starum, og at også han bodde på Billerud.

Sønnen var oberstløytnant i kavaleriet og ble i 1874 utnevnt til sjef for Oplandske ridende jegerkorps. Allerede i 1867 hadde han kjøpt garden Billerud, og han bodde der til han i 1881 ble oberst og kommandant i Fredrikstad. Året etter solgte han Billerud. Anker deltok som offiser for de franske styrkene i Algerie, og imponerte både arabere og franskmenn med rideferdighetene sine. Han red og vant konkurranser til han var kommet i høy alder. På Toten ble han kjørt rundt og inspiserte hestene og utstyret på gardene.

Salen fra 1791

I 2012 var representanter for Forsvarsmuseet på Starum for å se etter gammelt militærutstyr. På loftet over stall 6 fant de en norsk kavalerisal fra 1791 med dekor i salkappen – ifølge Mo den eneste som nå er i Forsvarets eie. De fant også to ridepisker med rikt inngravert håndtak, som antakelig har tilhørt en høyere offiser; Mo spør selv om det kan ha vært Darre eller Carsten C. Anker. Niels Stockfleth Darre dro i 1784 til Den kongelige veterinær- og rideskole i København og ble den første berideren i Oppland Dragonregiment.

Bilder

• 

Les mer

• Brændevinsdjevelens tempel på Starum – Gjøviks Blad. Jon Olav Andersen om brennevinet i militærlivet på Starum i 1850-årene, teateroppsetningen i «Salonen» ved Fagerli 31. juli 1853 og forsyningene korpset trengte. Åpen å lese